Streng familie, velger vennene mine for meg. Jente 16 år.

Hei jente 16 år.

Når du er 16 år er skole og venner viktige. For mange begynner venner å bli viktigere enn familien. Det kan det være vanskelig for foreldre å forstå. 

Å få høre stygge kommentarer hjemme, det er det ingen som skal oppleve. Heller ikke det å bli fortalt at man er håpløs, for ingen er håpløse. Livet kan gå opp og ned, og vi kan alle gjøre dumme eller bra ting. Men ingen er dumme eller håpløse hele tiden.

Jeg håper stemningen hjemme ikke hele tiden er like giftig, for det er både trist og slitsomt. Hva er det som gjør at familien din ikke tolererer vennene dine? Har du og vennene dine gjort noen ting sammen som familien din reagerer på, eller er det rett og slett fordi familien din ikke kjenner vennene dine?

Mange foreldre blir usikre når barna deres blir ungdommer og av og til  skifter venner. Før hadde kanskje foreldrene oversikt, de kjente de andre foreldrene og kunne ringe dem for å lage avtaler på vegne av barna. Det var naturlig. Det er det ikke lenger.

For, når ungdommen begynner å bli 15-16 år, kanskje skifter skole, kanskje skifter nettverk, så mister foreldrene denne oversikten. Noen reagerer da sånn som din familie, de vil bestemme og kontrollere mer.

Det at familien din blir kontrollerende kan kanskje bunne i en redsel for hva som kan skje med deg, eller at de ikke vet helt hva de skal gjøre? Kan det være sånn for familien din?

Uansett hva som er grunnen, så skal de ikke gjøre slik de gjør. Det er viktig at du får sagt i fra til dem hvordan du reagerer på kommentarene og stemningen hjemme. Kan du ta det opp med dem en gang stemningen ikke er altfor ille? Det er vanskelig å snakke sammen hvis alle er sinte, triste eller sure. Vi klarer ikke å høre på andre da.

Hvis det er slik at familien din ikke kjenner vennene dine, kanskje det hadde vært en ide om du lot dem hilse på hverandre? Om du kan invitere vennene dine hjem så trenger de ikke være hos deg lenge, bare lenge nok til at de får hilst. Er det noe du kunne spurt vennene dine og familien din om? Kanskje blir det lettere for familien å la deg henge med dem da?

Jeg synes at neste gang noen sier en drittkommentar til deg, så skal du rolig si at det ikke er bra å snakke sånn til andre og at det er sårende og trist å måtte høre det hele tiden. Du kan spørre dem om hvordan det hadde vært for dem om noen snakket slik til dem. Ville de likt det eller vil de bli lei seg og sinte?

Hvis du klarer å holde deg unna å kommentere noe stygt tilbake, så kan du også si at de gjør noe som du aldri pleier å gjøre, fordi du vet at det ikke er noe koselig å bli snakket til på den måten.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som handler om hvordan man kan få det triveligere hjemme. Les dem hvis du vil, så ser du at det står enda flere råd der om hva du kan gjøre hvis stemningen er dårlig hjemme.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten.