Aldri glad, tykk og må trene, kutter meg. 17 og vil ikke slutte på BUP.

Jente, 17

Hei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg gjør alt galt og klarer ingen ting det er noe galt med meg. Jeg er egt nesten aldri glad men jeg viser det ikke til noen og bare later som jeg r glad og ler og har det bra! Jeg vil bare dø og har kutta meg selv og orker ikke leve jeg er tjukk og ikke bra nok Jeg klarer ikke å spise det jeg vil lenger og føler jeg må trene hver dag en styrke økt og en gå/jogge økt. Og jeg må spise lite PG ikke mer enn MAX 1000 kalorier helst Max 700. Jeg er bare til bry og prøver å hjelpe andre men jeg er bare ikke bra nok! Jeg er redd for alt og tør ikke si hvordan jeg har det til noen ikke en venn, helsesøster, familie eller noen selvom jeg går til bup. Jeg vet man kan vise dette men jeg klarer ikke vil ikke være til bry selvom dere sier at folk vil hjelpe så er det flaut. Jeg bare klarer ikek for alle tror jeg har det bra men jeg orker ikke mer Alt har vært sånn så lenge nå og jeg vil bare gi opp men vet ikke hvordan ennå Jeg er 17 og vil ike byte fra bup da

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Det her kan ikke være enkelt å takle.

Jeg tolker det du skriver til oss som en sorg eller frustrasjon over en overgang til voksenpsykiatrien.

At det du beskriver om vekt selvskading og trening blir ivaretatt med samtaler på BUP.

Å slutte med samtaler hos en du har blitt kjent med gir ofte en reaksjon som sorg hos den som må videre i behandling på grunn av alder. Det vet din behandler og av den grunn blir du informert tidlig slik at du rekker å starte sorgprosessen når dere fortsatt er sammen.

Det er ikke farlig med sorg. Det er en naturlig del av alle følelser vi mennesker er født med. Det er det du selv velger å gjøre med sorgen som noen ganger ikke er så lurt.

Hva med å legge fram din bekymring om overgang til andre når du blir 18 år for den du nå snakker med.? Mulig dere kan ha en felles samtale du, din behandler nå og den du skal fortsette samtaler med.

Det er mange muligheter til en fin overgang fra ungdom til voksen behandler.

Ta og en titt på artiklene jeg har lagt med.

Lykke til Vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 23.10.2020

Oppdatert: 23.10.2020