Mamma er bipolar og egoistisk. Henger det sammen?

Hei.

Det første jeg tenker når jeg leser spørsmålet ditt, er at jeg vil tro det er krevende for deg å ha en mor med bipolar lidelse. En mor mener vi jo skal være opptatt av barnet sitt og sette barnets behov først. Du har en mor som setter sine egne behov først. Det kan jeg tenke meg er vondt å oppleve for deg som er barnet hennes.

Du spør om bipolar lidelse og egoisme henger sammen. Det kan jeg ikke med sikkerhet svare ja på, for alle mennesker med bipolar lidelse er forskjellige. Men det vi vet er at mange av de som har denne diagnosen er preget av sterke følelser, og dermed kan få mange innfall og ideer - og andre ganger bare er nedfor og innadvendt. Du kan lese mer om bipolar lidelse her.

Når man har bipolar lidelse kan man bli mest opptatt av seg selv, og blir mindre oppmerksomme på andre. Dette kan oppfattes som egoisme. Du forteller om en mor som tenker mest på seg selv. Da har det mindre betydning om det er diagnosen eller noe annet som gjør at hun ikke er opptatt av deg.

Du skriver at du har blitt passet på en del av  besteforeldrene dine. Har du hatt det bra med det? Jeg håper det. Mange barn og ungdommer med foreldre med psykiske lidelser, er avhengige av at det er andre i nettverket som passer på en. Det er også viktig at det er noen som vet om hvordan det er å være det barnet eller ungdommen som bor sammen med den psykisk syke.

Bor du sammen med en forelder til? Tror du i så fall at du kunne tenke deg å snakke enten mer med den andre forelderen din eller med besteforeldrene dine om hvordan du har det? Det kan hende de kan hjelpe deg å forstå moren din sin oppførsel og det kan hende de kan snakke med henne for deg.

Du kan gjerne også ta kontakt med et familievernkontor for å få hjelp. Det er gratis å få hjelp her, og der jobber det terapeuter som har erfaring med å hjelpe barn, ungdom og familier som er i samme situasjon som din familie.

I tillegg vil jeg råde deg til å kontakte helsesykepleier på skolen, hvis du har et ok forhold til denne. Kanskje kan det være godt for deg å få snakket med noen om hvordan du har det med deg selv? Kanskje kan du få ryddet opp i noen tanker og opplevelser fra barndommen, hvis du ønsker det. Og om du vil ha hjelp til å finne noen andre å snakke med, for eksempel en psykolog, så kan helsesykepleier helt sikkert hjelpe deg med det.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som du kan lese hvis du vil. De handler om hvorfor det kan være godt å snakke med noen, og om hvordan det er å vokse opp med foreldre med psykiske problemer.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten.