Lurer på hva bipolar lidelse er.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg skal fortelle deg om både bipolar lidelse og arvelighet, og komme med noen råd til deg.

Det er vanlig å skille mellom to ulike former for bipolar lidelse:

Bipolar type 1: Kjennetegnes av maniske (økning i stemningsleie utover hva som er normalt) og depressive episoder. I maniske perioder kan man oppleve å ha masse energi, økt selvfølelse, lite behov for søvn, oppstemthet, impulsivitet, kreativitet, være mer sosial enn vanlig og mer irritabel enn man pleier. Det høye stemningsleie kan etter hvert komme ut av kontroll. I depressive perioder kan man oppleve å føle seg nedstemt, føle på håpløshet, vise mindre glede og interesse for ting man pleier å like og få tanker om å ikke ønske å leve mer.

Bipolar type 2: Kjennetegnes av hypomani (mildere form for mani) og depresjon. Hypomani gir altså mange av de samme symptomene som ved mani, bare i mildere form. Ved hypomani vil man i mindre grad oppleve å miste kontrollen.

Selv om man har svingninger i stemningsleie ved både bipolar 1 og bipolar 2 så kan man også oppleve lange perioder der humøret er stabilt og man er symptomfri.

Selv om man ikke vet nøyaktig hva som forårsaker bipolar lidelse vet man at sykdommen har høy arvelighet. Det vil si at man har større risiko for å få sykdommen hvis et nært familiemedlem har sykdommen. Omkring 20 prosent av barn til personer med bipolar lidelse type I vil selv få lidelsen.

Når vi sier at en tilstander arvelig, betyr det ikke at du trenger å bli syk selv om du har nære familiemedlemmer med sykdommen. Når du har en mor som har bipolar lidelse, er altså risikoen for at du skal få tilstanden større enn for folk flest. Sannsynligheten er likevel størst for at du ikke arver sykdommen – mer enn 80 %.

Selv om du har en nær slektning som har bipolar lidelse – husk at statistikken viser at det mest sannsynlig at du ikke arver sykdommen. Hvis du opplever tegn eller symptomer som gjør at du lurer på om du holder på å bli syk selv, så kan du snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon. Noen ganger kan det være godt å snakke med noen om det som bekymrer deg, og få hjelp til å sortere hvorvidt dette er reelle sykdomstegn eller bare tegn på bekymring eller at du befinner deg i en belastende situasjon.

Barn til en far eller mor med bipolar lidelse kan oppleve at det er vanskelig å være pårørende, og føle seg maktesløs hvis man opplever at foreldre har det vanskelig og ikke får god nok hjelp. Dette kan du også snakke med helsesykepleier om.

Håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker/råd gjør at du blir litt mindre bekymret. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no