Jeg utredes for spiseforstyrrelse, noe som gjør det vanskelig hjemme

Hei

Det er leit å høre at du har det slik. og jeg kan forstå at du er usikker på hva du kan gjøre når du står i denne situasjonen. Det er veldig bra at du og familien din nå er i en prosess med å få hjelp, og jeg håper du får den hjelpen og støtten du trenger nå.

Det er slik at når en i en familie får spiseforstyrrelse, så påvirker det alle i familien på ulike måter. Du fortjener å få den behandlingen og oppfølgingen du trenger, og at dere får hjelp som familie. I første omgang så vil jeg råde deg til å snakke med de som jobber der du blir utredet, da behandlerne som jobber der mest sannsynlig har mye erfaring med både spiseforstyrrelser og arbeid med familier.

Hvis barn og unge ikke har de bra hjemme, så er det tilfeller der barn flytter ut av hjemmet før de fyller 18 år. Det å flyttet ut av sin familie er for mange familier vondt og vanskelig for både barn og foreldre. Derfor prøver for eksempel barneverntjenesten eller andre som jobber med barn og unge, og først å hjelpe familien for å se om det kan bedre situasjonen for barna hjemme. I ditt tilfelle så vil jeg anbefale deg at du deler dine opplevelser med å bo hjemme til behandlerne der du blir utredet eller en annen voksen du stoler på, slik at du og familien din kan få hjelp til hvordan dere kan endre situasjonen hjemme, slik at det oppleves bedre for deg å bo hjemme i tiden fremover.

Du kan også snakke med en voksen på skolen, for eksempel en helsesykepleier eller sosiallærer, de vet hvordan de skal hjelpe og hvem de eventuelt kan kontakte slik at du og familien din skal få hjelp til å bedre situasjonen hjemme. Våg å snakke med behandlerne der du blir utredet, foreldrene dine eller en voksen om hvordan du har det og det du skriver her, slik at du og familien din får riktig hjelp.

I tillegg vil jeg anbefale deg at du er helt ærlig og forteller behandlerne du er i kontakt med hvordan du har det og det du skriver her. For at de skal kunne gi deg riktig hjelp og forstå deg, så er det viktig at du tørr å være ærlig med de som skal hjelpe deg.

Snakk også med foreldrene dine, slik at de er kjent med hvordan du opplever situasjonen hjemme og tankene du deler her. Det er viktig du får hjelp og støtte til å håndtere denne situasjonen. En trenger ekstra omsorg, kjærlighet og støtte når en har det vanskelig. Det finnes god hjelp og støtte rundt deg, men de ikke kan vite hvordan du har det om dagen med mindre du forteller de om det. Hvis du synes det er vanskelig å dele dette, så kanskje det være lettere for deg om du skriver et brev?

Det du beskriver er skal ikke håndtere eller sitte med alene, så snakk med foreldrene dine, behandleren din eller en annen voksen, slik at du og familien din får hjelpen dere trenger.

Ta godt vare på deg selv! Lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier