Jeg får behandling for anoreksi, og er samtidig bekymret for min venninne!

Jente, 14

Hei, jeg er 14 år og har slitt mye med mat det siste året. Nå er jeg i kontakt med bup og har blitt diagnostisert med anoreksi og undervektig osv. jeg har vært hjemme i 3 uker og kjører «familiebasert behandling» ellernoe. Kroppen min begynner å bli bedre, men det er noe som er veldig vanskelig og det er at en av mine beste venninner også har anoreksi og hun går i klassen min. Det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere henne og samtidig meg selv, jeg vet at hun får litt hjelp, men langt ifra nok tror jeg! Hun snakker med en psykolog og er på legeundersøkelser og har treningsnekt, men får gå på skolen som vanlig og spiser ingenting!! Jeg er veldig veldig bekymret over at hun ikke får mer hjelp og legger på seg litt. Jeg har vært veldig tynn (35-36 kg), men hun er enda tynnere enn det!!! Hun veier sikkert 30 kg og jeg vil at hun skal bli innlagt for dette er farlig, med meg går ting bedre ig bedre, men med henne går alt nedover! Hva burde jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Jeg er veldig glad for å høre at du nå får behandling som ser ut til å virke. At det er familiebasert, høres veldig viktig ut! Du har mer enn nok å tenke på nå, for selv å bli frisk. Du vet nå hvor farlig det kan være å være syk av anoreksi, og bekymrer deg for din venninne.

Du forteller at hun får hjelp av psykolog og lege. Det er de som har ansvaret nå. Ikke du. Lege og psykolog vet hva som hjelper. Det er viktig at du prøver å skille mellom å være en støttende venn og å ta på deg ansvaret for at hun skal få god nok behandling. Det at hun ikke spiser på skolen, trenger ikke bety at behandlerne hennes ikke følger opp på god nok måte. Dere har også helt forskjellige situasjoner, vil jeg tro. Derfor behandles dere ulikt. Det trenger ikke være negativt.

Jeg forstår at du er redd for henne. Det er nok også foreldrene hennes, som jeg håper er god støtte for henne.

Nå vil jeg be deg om å prøve å stole på at hun får god nok hjelp. Hvis du trenger å snakke med noen om dette, synes jeg du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen. Her kan du også si at du er bekymret, og da er det en helseperson på skolen som vet om det. Sannsynligvis er hun allerede informert, og kanskje hun samarbeider med legen om oppfølging.

Lykke til i ditt eget arbeid med å bli frisk fra spiseforstyrrelser. Det tar tid, men du kan klare det!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 18.11.2020

Oppdatert: 18.11.2020