Jeg har et litt distant forhold til mine foreldre. Hva kan jeg gjøre?
Jente, 18
hei! jeg har et litt «distant» forhold til foreldrene mine. vi snakker aldri om noe deep eller personlig, fordi jeg er sykt ukomfortabel med å snakke ordentlig med dem. i det siste har jeg også tenkt over noen ting de har sagt/gjort da jeg var yngre som ikke var helt greit. men jeg har ikke tenkt å snakke med dem om det fordi jeg vet hva de kommer til å si: «vi prøvde bare å gjøre det vi trodde var best, vi er jo glade i deg og vil at du skal være trygg, men vi vet jo ikke alt og vi er ikke perfekte.» som er helt greit. jeg vet jo det. og de er ikke akkurat dårlige foreldre. men forholdet mellom oss er så rart. jeg har snakket med noen av vennene mine som klemmer foreldrene sine og sier glad i deg flere ganger om dagen, og de snakker faktisk om ting som ikke bare er small talk med foreldrene sine. jeg forventer ikke (og tror helt ærlig ikke jeg vil) å få et slikt forhold med foreldrene mine, men jeg vil bli nærmere dem. hvordan kan jeg gjøre det, og samtidig komme over fortiden?
Svar
Hei
Så fint at du sender inn spørsmål til oss. Jeg synes at du ordlegger deg på en god og reflektert måte her. Det er jo ofte som du skriver, flere ting man kanskje kunne tenkt seg var annerledes når man tenker tilbake.
Noen ganger er det ting som har skjedd som ikke burde ha skjedd i det hele tatt, og det er vonde minner. Andre ganger kan det være ting som er "helt greit" men man hadde kanskje villet gjøre det på en bedre måte i dag.
Jeg tror uansett at det kan være godt for deg å snakke med noen om hva du tenker på, og hvordan du har det. Her foreslår jeg helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Sosial læreren på skolen eller fastlegen kan også være til hjelp. Når du snakker med noen andre kloke voksne, så kan du også finne gode løsninger på hvordan du kan få bedre kontakt med foreldrene dine. 
Gjeldende hva du selv kan gjøre, nå, så anbefaler jeg deg å skrive ned de tingene du gjerne vil snakke med dem på et ark. Er det noe spesielt du vil ta opp? Et tema, eller en episode? Er det noe du trenger fra dem for at du skal kunne legge fortiden bak deg? Hvordan kan du så gå fram: alene eller med hjelp av noen? 
Når du har fått bearbeidet dine egne tanker om fortiden, og ting som har skjedd, så har jeg noen innspill til hvordan du kan gå framover gjeldende relasjonsbyggingen med foreldrene dine.
For at man skal komme nærmere hverandre i en relasjon, så er det flere faktorer som spiller inn. Fra min side så tenker jeg på noen nøkkelord som kan hjelpe deg:
- raushet: at vi alle får være oss selv
- tid: at vi viser at vi gjerne vil tilbringe tid sammen, - og at vi innser at det kan ta tid å komme nærmere hverandre
- forståelse: at vi prøver å forstå den andre og hvor hen kommer fra - men her også oss selv
- tydelige grenser: hvor er mine grenser, og hva er de andres. Hva er viktig for meg, og hva er mindre viktig?
- nærhet: å tørre å vise at vi ønsker å komme nærmere den personen, og lære den å kjenne. Dette kan være både mental nærhet og fysisk nærhet, slik som at man deler et øyeblikk eller at man ønsker å være mer nære som å gi en klapp på skulderen eller vise initiativ til en klem.
 Her var noen forslag fra min side. Jeg tror det beste i din situasjon, er at du selv tenker igjennom hva er det som er viktig for meg? Hvordan kan jeg ta meg dit?
 Under så har vi flere artikler som kan være til nytte for deg, les disse! Det er ikke alltid at vinklingen kanskje er det du trenger veiledning med, men tipsene her kan hjelpe like såvel i din situasjon også.
 Håper at noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 25.11.2020
Oppdatert: 25.11.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

