Har ikke nærhet til foreldrene mine, er det vanlig?

Hei du.

Det første jeg vil si til deg, er at det ikke er noe galt med deg selv om du ikke er så god på nærhet og selv om har en vanskelig relasjon til moren din. Mange opplever det samme som deg, de føler seg ikke forstått hjemme og de mangler nærhet til foreldrene sine. Det er ganske vanlig å begynne å reflektere over dette først når man blir eldre, typisk etter at man har flytta ut. Da ser man gjerne familien sin litt på avstand og det er lettere å få øye på familiestrukturen og den "bagasjen" man har med seg. Da vet man også litt mer om hva man selv vil og hvem man er. Slik jeg forstår deg nå, så skulle du ønske du lettere kunne ha nærhet til andre?

Det høres ut som at moren din har gitt deg god omsorg på det praktiske planet, men ikke så god omsorg på det emosjonelle planet. Med det mener jeg at hun kanskje ikke har vært så flink til å prate om følelser med deg, vise egne følelser, gitt deg klem og trøst når du har trengt det, eller sett deg og vært nysgjerrig på hva du tenker og føler. Kan noe av dette stemme tror du?

Hvis ingen har lært deg/vist deg nærhet hjemme, er det ikke rart at du nå syns det er vanskelig selv. Jeg vil rett og slett anbefale deg å øve deg litt på nærhet til andre, ved at du forsøker å snakke om det med noen du stoler på. Har du en god venn eller en annen person i nettverket ditt som du kunne snakket litt med om det samme som du skriver om her til oss?

Det kan være en fin start å øve på å sette ord på det du føler, eller å kjenne hvordan du har det når du f.eks får en klem.

Du kan også vurdere om du vil oppsøke en psykolog for å snakke litt, via fastlegen din eller f.eks helsestasjon for ungdom (gratis tilbud).

Hvis du syns det blir for vanskelig å snakke med noen så kan du sjekke ut denne nettsiden her: Følelseskompasset.no . Den har mange fine små oppgaver og tekster om det å bli kjent med følelsene sine.

I tillegg, når du er klar for det, tenker jeg det kunne være fint om du også fikk snakket litt med moren din om ønsket ditt. Det du vil er jo egentlig fint - du vil få mer nærhet til henne og du vil at hun skal bli bedre kjent med deg. Kanskje kan du invitere henne med på en aktivitet der dere er bare dere to, og så kan du starte praten med å spørre litt om hvordan ting har vært for henne da hun var liten, og da hun var mor da dere var små. Hvis du forstår mer av hvordan det var for henne, så vil mange av spørsmålene dine trolig bli besvart. Etter hvert vil det kanskje bli naturlig i samtalen at også du får sagt litt mer om det du føler på. Gjennom å dele erfaringer, tanker og følelser, kommer man nærmere hverandre. Det kan være verdt et forsøk.

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som har mange gode tips til hvordan man kan jobbe med følelser og hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Hvis du leser dem får du flere tips! Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung