Jeg og min far har ikke et så godt forhold.

Hei.

Det første jeg vil si til deg, er at det ikke er noe rart at du kan kjenne på både hat og tristhet med tanke på faren din. Dere har en vanskelig relasjon kan jeg lese, og han gir deg ikke det du trenger av omsorg. Da er det forståelig at du reagerer. Det du skriver gir inntrykk av at du ønsker deg mer nærhet til faren din og at dere kan ha det bedre sammen. Er det sånn for deg? I så fall kan du jo tenke at ønsket ditt egentlig er fint, du vil ha en endring.

Det høres ut som at moren din har gitt deg god omsorg på det praktiske planet, men ikke så god omsorg på det emosjonelle planet. Med det mener jeg at hun kanskje ikke har vært så flink til å prate om følelser med deg, vise egne følelser, gitt deg klem og trøst når du har trengt det, eller sett deg og vært nysgjerrig på hva du tenker og føler. Kan noe av dette stemme tror du?

Du skriver at faren din er usosial, at han har lite venner og ikke snakker så mye med verken deg eller andre. Hvis han selv har hatt en vanskelig barndom med mobbing, er det nok ikke så rart at han strever med slike ting, med nærhet og kontakt. Det er typisk å bli innesluttet når man er usikker på om andre kan like en.

Du kan jo forsøke å prate med faren din om hans historie. Spør han en av gangene der han virker å ville være snill, og ting er OK mellom dere. Hvis han klarer å fortelle litt om dette med mobbingen (og andre ting fra barndommen) til deg, så vil du kanskje forstå han bedre, og dere kan komme hverandre litt nærmere? Hvis du forstår mer av hvordan det var for faren din før, så vil mange av spørsmålene dine trolig bli besvart. Etter hvert vil det kanskje bli naturlig i samtalen at også du får sagt litt mer om det du føler på. Gjennom å dele erfaringer, tanker og følelser, kommer man nærmere hverandre. Det kan være verdt et forsøk. I tillegg, når du er klar for det, tenker jeg det kunne være fint om du også sa at du savnet mer nærhet fra faren din og at dere snakker oftere sammen om hvordan du har det.

Kanskje kan du invitere han med på en aktivitet der dere er bare dere to, da får dere en god opplevelse sammen og trenger ikke bare å snakke, men heller gjøre noe sammen.

Du kan også vurdere om du vil oppsøke noen utenfra for å snakke litt om situasjonen, f.eks helsestasjon for ungdom eller familievernkontor. Begge disse stedene kan man komme som ungdom for å snakke om familieproblemer. Du trenger ikke si ifra til faren din at du tar kontakt et slikt sted, men hvis du føler det hjelper kan du vurdere å invitere med faren din til en felles samtale etter hvert. Dette er gratis tilbud.

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som har mange gode tips til hvordan man kan jobbe med følelser og hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Hvis du leser dem får du flere tips! Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no