Hva er grensen for hva man skal tåle i et forhold?

Hei! Kort sagt: grensen går her. Akkurat her. Hvis han ikke får hjelp (enten av artiklene under) eller en fagperson, så er det ikke (ut i fra hva jeg leser) et godt forhold.

La meg utdype:

Det er kjempefint at dere begge har en så god innsikt i hva som er utfordringene for dere selv, og hverandre som par. Det er kjempebra!

Få mennesker har det sånn, og her har dere gjort mye allerede. Samtidig så er det nettopp en jobb som bør bli gjort, og det er her jeg mener at grensen går.

Det at han har opplevd utfordrende og vonde ting i barndommen, det er leit.

Samtidig så skal det ikke gå utover partner slik det gjør i dag. Da kan det være at han trenger hjelp, og det kan han ikke få fra deg.

Dette må han få fra en fagperson, eller ved hjelp av at han selv tar steget og aktivt gjør noen endringer ved å følge en app eller artikkel vi har her fra ung.no.

Som par bør dere ha noen grenser for hva som er ok og ikke i relasjonen, og være tydelige med hverandre.

Når han eller du går over den grensen, slik som ved å oppføre seg dårlig eller la ting gå ut over den andre som man ikke har noe med, da kan dere si stopp, (eller et annet ord dere blir enige om), og hjelpe hverandre med å ikke la ting bli verre enn det de er.

Hvis det er slik at han oppfører seg dårlig, og det går ut over deg, så kan dere ha en avtale på at da forlater du rommet eller legger på, også snakker dere sammen igjen når han har roet seg.

Det går an å være i et sunt forhold med noen som til tider har en usunn oppførsel - hvis man respekterer hverandre, har tydelige grenser, setter kjærlighet og omsorg først, og ivaretar den andre.

Klarer man ikke det, vil det både bli vondt og vanskelig for begge to. - For deg siden du lever i noe som ikke er bra for deg, og for han da han innerst inne vet at måten han kan reagere på ikke er greit.

Her kan dere få hjelp av en fagperson slik som helsestasjon for ungdom, familievernkontoret eller fastlegen. Her kan dere både gå sammen og alene.

Det må å være sjalu på fortiden din kaller vi retroaktiv sjalusi, og det kan dere lese om i svaret mitt her.

Som sagt er det kjempe bra at dere er oppmerksomme på dette. Du skal ikke løse noen ting, men du skal være en del av den felles øsningen. Om det er slik at det er han som har en oppførsel som skiller seg ut og bidrar til at det blir mer vanskelig, da bør han søke hjelp.

Jeg tenker at det også kan være godt for deg å snakke med noen, slik at du ikke føler deg så alene om det.

Les artiklene under, de kan være til hjelp! Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.