Vanskelig å snakke om at jeg er sur, trist, nervøs og sliten hele tiden

Hei

Det er ikke rart du er frustrert og usikker på hva du skal gjøre når du har det sånn du forteller!

Hva tror du skal til for at moren din skal forstå hvordan du har det? Mange foreldre blir redde når de opplever at ungdommen deres har det vanskelig. De vet ikke hva de skal gjøre rett og slett. Kunne du skrevet ned noen av tankene og følelsene dine? Eller kunne du vist frem spørsmålet og svaret her på ung.no til moren din?

Du er ikke alene om å hate å snakke om følelser. Men tror du helsesykepleier kunne hjulpet deg med å snakke med moren din?

Hvordan tror du det hadde vært hvis du går til helsesykepleier og sier at "jeg har det vanskelig nå, jeg vil ikke snakke med deg om følelsene mine, men kan du hjelpe meg å snakke med moren min?".

Det er ubehagelig og vanskelig å snakke om følelsene! Når du snakker om følelser er det gjerne sånn at de følelsene du snakker om bobler opp. Ikke like sterkt og helt ufarlig! Men det kan fortsatt være veldig ubehagelig. Det er helt naturlig. Og faktisk er det med på å gjøre det lettere å takle følelsene på sikt. Men der og da er det bare ubehagelig og vanskelig.

Hva skal til for at du klarer å "stå i det" når du kjenner på det ubehagelige og vanskelig? Kunne du tatt opp dette med helsesykepleier, og rett og slett fortalt at "det er vanskelig og ubehagelig for meg å snakke om følelser". Da får helsesykepleier hjelp til å forstå, og til å finne andre måter som kanskje kan være hjelpsomme for deg.

Jeg legger også ved en artikkel om det å ha mye tanker og kaos, som kanskje kan gi deg tips til hva du kan prøve selv også.

Psykisk helsearbeider, ung.no