Jeg dagdrømmer om et lykkelig liv med fosterforeldre.

Hei, jeg er en utenlandsk jente på 14 år som bor i ett «toxic household» jeg hater det her og kan ikke beskrive hvor mye av tiden min jeg bruker på å dagdrømme om ett lykkeligliv med fosterforeldre. Jeg har en lillesøster som har autisme og det gjør alt mye vanskeligere for det forventes mye av meg og når jeg sammenligner meg selv med henne får jeg kjeft fordi pappa alltid sier «hun er noe annet, hun er syk». hver gang vi krangler får jeg kjeft for at jeg ikke oppfører meg som alderen min, men han krangler selv med lillesøsteren min og sier masse stygge ting som ødelegger selvtiliten vår. Idag knuste han telefonen hennes bare fordi hun ikke puttet den i lader da han sa at hun skulle det, hun ble skikkelig lei seg for hun fikk tlf i bursdagsgave og har aldri fått en sånn dyr gave før,når det hadde gått litt tid snakket Han med oss igjen som om ingenting skjedde og smilte og lo. Jeg ble pissed fordi han lager så mye styr og later som ingenting senere.