Spørsmål og svar

Jeg har slitt med panikkangst i to år og det blir bare verre.....

Jente, 15

Hei! Jeg har et problem. Jeg har slitt med panikkangst i 2 år, og det har bare blitt værre og værre. Jeg har snakket me flere psykologer og vært på behandling for det. Men jeg føler ikke det har hjulpet i det hele tatt. Nå har det nådd et punkt hvor jeg ikke klarer å være på skolen, være i familiebesøk, dra på kino, være sosial rett og slett. Og det er skikkelig slitsomt. Foreldrene mine maser og maser om at jeg må utfordre meg selv, og det vil bli bedre. Jeg forstår jo det, men det er vanskelig. Jeg tror ogsa jeg har emetofobi, og jeg er livredd for å bli syk, og gå på skolen i tilfelle noen blir syke. Da blir panikken enda værre og ender opp med at jeg drar hjem. Og jeg må jo klare å være på skolen, jeg skal begynne på videregående til neste år. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Svar

Hei!

Takk for at du forteller oss hvordan du har det med angst. Jeg forstår at dette er både krevende og utmattende for deg!

Angst er en slags indre stressreaksjon som aktiveres i situasjoner vi enten har erfart er farlige eller tenker på er farlige. Angst skiller ikke mellom hva vi tenker er farlig og hva som er en reell fare og dette gjør det litt komplisert. Det kan bety at vi kan få angst i situasjoner som vi også vet ikke er farlige.

Angst er ikke farlig og det går over. Man kan på en måte se på angst som en bølge som ruller inn mot land, det bygger seg opp til en topp før den flater ut igjen.

Du sier du er redd for å bli syk for skolen og da kan angsten din bli verre på skolen fordi hjernen har fått signaler om at det kan være farlig.

En måte og utfordre angst på er å tenke på at angst ikke er farlig og at det går over. Den kroppslige aktiveringen som skjer inn i deg er en måte som kroppen forbereder seg til å møte den faren vi tror vi skal møte på.

Ved å puste rolig noen ganger og å flytte oppmerksomheten til noe utenfor oss selv så vil aktiveringen roe seg ned og vi får tilbake kontrollen.

Jeg vil oppfordre deg til å be om samtale hos  helsesykepleier slik at dere sammen kan finne små situasjoner hvor du kan eksponere deg og få støtte til dette av helsesykepleier - eller andre du har rundt deg.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 2.12.2020

Oppdatert: 2.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål