Jeg har slitt med panikkangst i to år og jeg blir så dårlig...

Hei!

Takk for at du forteller oss hvordan du har det med angst. Jeg forstår at dette er både krevende og utmattende for deg! Det er trist at faren din sier til deg at du skuffer familien - du gjør så godt du kan!

Angst er en slags indre stressreaksjon som aktiveres i situasjoner vi enten har erfart er farlige eller tenker på er farlige. Angst skiller ikke mellom hva vi tenker er farlig og hva som er en reell fare og dette gjør det litt komplisert. Det kan bety at vi kan få angst i situasjoner som vi også vet ikke er farlige.

Angst er ikke farlig og det går over - noe som det høres ut som du har erfart også. Man kan på en måte se på angst som en bølge som ruller inn mot land, det bygger seg opp til en topp før den flater ut igjen.

Du sier du er redd for å bli syk for skolen og da kan angsten din bli verre på skolen fordi hjernen har fått signaler om at det kan være farlig.

En måte og utfordre angst på er å tenke på at angst ikke er farlig og at det går over. Den kroppslige aktiveringen som skjer inn i deg er en måte som kroppen forbereder seg til å møte den faren vi tror vi skal møte på. Kvalme kan være på grunn av angst. Minn deg på de situasjonene hvor du har klart å stå i ubehaget - det er å utfordre angsten og det høres ut som du selv også har opplevd at det hjelper deg.

Ved å puste rolig noen ganger og å flytte oppmerksomheten til noe utenfor oss selv så vil aktiveringen roe seg ned og vi får tilbake kontrollen.

Jeg vil oppfordre deg til å be om samtale hos  helsesykepleier slik at dere sammen kan finne små situasjoner hvor du kan eksponere deg og få støtte til dette av helsesykepleier - eller andre du har rundt deg.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier