Jeg er redd for cellegift

Jente, 15

Hei jeg er redd for kreft. Men det rare er at jeg er ikke så redd for sykdommen, men medisinene. Medisinene er cellegift som oftest. Det gjør at hår, hud, negler også videre forandrer seg. Som for eksempel: hår kommer tilbake, men ikke som ditt naturlige hår. Du får krøller og det blir en annen farge. Men, når blir det naturlig igjen? Det er dette jeg er mest redd for. Det høres dumt ut, men håret mitt er noe jeg er veldig glad i og jeg vil gjøre hva som helst for ikke å miste det. Jeg er ikke den typiske pene jenta med perfekte øyne og hud. Men året mitt er noe mange syntes er fint. Langt, tykt og svart med noen «gull hårstrå». Det er på en måte det som gjør utsendte mitt til meg. Og jeg har ikke lyst til å miste det. Så jeg er veldig redd for cellegift. Og jeg frykter at dette kommer til å skje en dag. Jeg vet at jeg kommer til å få kreft, jeg bare vet ikke når! HJELP!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår at du er bekymret, det høres ut som du sliter med litt helseangst. Dette er en angstpreget bekymring, den baserer seg på at du altså først skal få kreft, - noe mange aldri får. Og at du deretter skal få en krefttype som gjør at du trenger cellegift, - noe mange krefttyper ikke trenger. Og til sist at du skal få en sjelden bivirkning av noen typer cellegift, nemlig at håret blir permanent endret.

Når du har helseangst er det viktig å huske på at du mister din evne til å se ting nøytralt når du er bekymret for egen helse. Altså kan du ikke stole på din egen følelse om at noe "kommer til å skje".

Hvis du ønsker mer oppfølging for disse plagene eller bekymringene du har så anbefaler jeg deg å bestille en time hos din fastlege. Som jeg har forklart tror jeg ikke på noen måte at din bekymring er realistisk, men bekymring for sykdom i seg selv kan noen ganger bli så vanskelig at det i seg selv kan trenge oppfølging og behandling. Det viktigste er at du vet hjelpen er der om du får behov for den. Dette ordner seg!

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Mvh
Legen

Besvart: 4.12.2020

Oppdatert: 4.12.2020