Hvorfor blir jeg så lett frustrert, irritert og sint?

Hei

Så fint at du skriver til ung nås om du kjenner deg så usikker på hvorfor du har slike humørsvingninger. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg og lurer på om det kan ligge noe bakenforliggende bak din oppførsel. Det er nok mange som kjenner seg igjen i det du beskriver som hverdagen din. 

Det at du skriver at du klarer å holde humøret oppe på skolen og blant venner forteller at du har evner til å kontrollere ditt humør. Men, du skriver også at du bruker mye energi på å virke "okey", blid og som om at alt er tilsynelatende greit. For å gjøre dette så kler du på deg en slags maske der du skuler hvordan du egentlig har det inni deg. 

Når man over tid prøver å skjule hvordan man har det inni seg så kjenner mange seg falske. De føler mange ganger at venner eller dem rundt dem ikke ser hvem de egentlig er. Da tråkker du på egne følelser og mange begynner å kjenne på tvil om venner er ekte venner. Mange kjenner også på at de blir skuffet fordi at ingen ser hvordan de egentlig har det. Hvis denne frustrasjonen bygger seg opp i løpet av dagen så er det ikke så rart at "løven"kommer fram når du er hjemme. Her er du i trygge omgivelser og du vet at dine foresatte tåler å se deg slik selv om de også sikkert synes at det er leit at du har det slikt. 

Du skriver ikke noe om du har hatt kontakt med helsesykepleier eller andre hjelpeinstanser. Det å være detektiv i egen kropp er en vanskelig ting å gjøre alene, men det er så viktig for å få klarhet i hva som trigger dette sinnet, rastløsheten, søvnløsheten osv. Følelser er der av en grunn og den setter seg i kroppen din. Mange prøver å dekke over eller vil ikke tenke på hva som trigger disse følelsene. Dette kan være fordi vonde følelser ønsker vi ofte å unngå og ikke tenke på. Når følelsene da blir så store at de får slike utslag som du beskriver så burde du begynne med denne jobben- finne ut av hva kroppen din prøver å fortelle deg. 

Kan du prøve å ta kontakt med helsesykepleier? Her kan du få snakke litt om hvordan du kjenner på det du opplever nå. Du kan snakke om denne usikkerheten hvor dette kommer fra og du får mulighet til å henvises videre hvis du trenger det. Det kan hende at du vil grue deg til en slik første-samtale, men de aller aller fleste føler at det er til stor hjelp å snakke med noen. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.