Jeg er stygg. Noe er for stort og noe er for lite. Lever og hater meg selv.

Hei

Takk for at du skriver til oss. 

Det her er du ikke alene om. I din alder med store forandringer i hele kroppen, utenpå og inne i. Da vokser ikke noe av det som vokser likt. Det som er så fint og merkelig er at på slutten av puberteten ser det ikke så galt ut som når forandringen pågikk som verst.

Da er det vanlig at alle deler har tilpasset seg hverandre. Kanskje ikke noe trøst når du kan oppleve at armen plutselig er blitt så lang at du treffer melkeglasset før du er klar over at du er ved glasset. Melk ut over alt. 

Det blå arret dit kan du få gjort noe med. Det viktige er at du er ferdig utvokst. 

Det er en slitsom tid du er inne i. Og det er ingen som kan si at det her går over om noen uker. Det som er sikkert er at det går over, men ingen vet når.  

Det er ikke alle som tør å sette ord på hvordan de opplever forandringen som du har gjort. Det er voksent og fint å lese din opplevelse av pubertetsendringen du nå går gjennom. 

Å leve og hate det tar mye krefter. Hva med å prøve å velge andre steder å bruke din energi? På pulten i klasserommet eller til lekser etter skoletid. Da kan du oppleve at energien kan gi deg karakterer som kan komme til nytte når du søker på skolen som gir deg drømmejobben?

Alle reagerer i den perioden du går gjennom nå. Håper det her kan gi deg noen tanker om at du kan velge hvordan du skal takle det du får. 

Jeg har lagt med noen artikler se om de er nyttige. 

Lykke til Vennlig  hilsen helsesykepleier.