Jeg vil ha kontakt med faren min, men han må slutte å skylde alt på mamma.

Jente, 15

Hei. Foreldrene mine skilte seg for ca 4 år siden da forholdet deres ikke var sunt i det hele tatt. Pappa var alltid sur på mamma for noe og veldig vanskelig å forholde seg til, så derfor flyttet mamma fra han. (Han hadde en vanskelig barndom) I starten gikk det greit, pappa prøvde egt å få mamma til å flytte tilbake og de klarte å samarbeide. Etter hvert fikk mamma ny kjæreste, og pappa skjønte at hun ikke kom til å flytte tilbake til han. Da ble han veldig sur, og nå hater han mamma, uten å overdrive. Han gjør helt sinnsyke ting (feks. komme utenfor huset til mamma og nekte å dra før politiet kom og hentet han, fortelle oss barna alt som er galt med mamma) og jeg vil ha kontakt med han, men jeg har det ikke så bra når jeg er hos han siden jeg er redd for at han blir sur på mamma eller noen av oss barna. Forrige gang vi var hos han var det veldig ubehagelig.Mamma vet det.Vi har snakket med barnevern og vært i familieterapi. Pappa mener alt er mamma sin feil. Jeg vet ikke hva å gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Dette er veldig forståelig at er vanskelig for deg. Det er dessverre ikke alle som tåler så gost å bli forlatt. Spesielt om man har hatt det vankskelig tidligere i livet. Det høres ut som dere har prøvd mye for å få faren din til å forstå. Det kan hende at det er umulig for ham å slutte å skylde på moren din for alt som er vondt, men aksnkje kan du kreve at han ikke snakker til dere om dette.

Det er også viktig at du tenker gjennom om du greier å overse det han sier eller om det blir for mye for deg å tåle. Det høres dessverre ikke yt som at han klarer å tenke anderledes. De fleste barn og unge synes det blir for vanskelig i lengden å høre for mange vonde tilng om den forelder man er glad i.

Tor du det kan være en ide at dere barna inviterte faren din til en ny runde med samtaler på familievernkontoret, kanskje uten moren din?

Det høres uts som at det er viktig at du sier fra til ham om hvordan du føler deg. Tåler han ikke dette er det kanskje vanskelig å være så mye sammen med ham.

Du har krav på å bli hørt nåre det kommer til samvær. Du skal ikke tvinges på samvær du opplever som for vanskelig for deg. Kanskje du kan foreslå at du kan treffer faren din når du har behov og overskudd til det?

Når man har det vanskelig i deler av livet sitt kan det være godt å få snakket med noen om hvordan du har det.

Helsesykepleier eller sosiallærer gode å snakke med. Du kan også ta kontakt med Kors på halsen, Rådet for psykisk helse.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 15.12.2020

Oppdatert: 15.12.2020