Jeg bor hos moren min, er hos faren min annenhver helg.

Hei

Faren din har ingen grunn til å være sur på deg! Han bør gjøre det trygt for deg å være hos ham.

Alle mennesker blir stressa når andre er sure. Det virker også som at det er vanskelig å snakke med faren din. Jeg skjønner at du blir lei deg over dette.

Kanskje noe av dette handler om at faren din har det vanskelig. Men selv om han har det vanskelig selv, så har han ansvar for å samarbeide med deg. Det kan tenkes at dere kan trenge hjelp av noen andre. Dere kan for eksempel få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. Du kan snakke med de som jobber ved familievernkontoret alene også. Da kan du jo snakke med dem om hvordan det er hos moren din og hvordan det er hos faren din.

Det kan jo også være fint at moren din vet litt om hvordan du har det hos faren din.

Det er faren din sitt ansvar å gjøre det fint for deg å være hos ham. Hvis det er sånn at du ikke spiser når du er der og dere ikke snakker sammen, så høres det ikke ut som at det er hyggelig for deg å være der.

Du skal bli hørt om spørsmål rundt hvor du skal bo. Det står i barneloven at din mening skal bli hørt. Når et barn/ungdom er over 12 år, skal det legges stor vekt på hva du selv ønsker. Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemmes noe om bosted eller samvær som du selv ikke ønsker.

Så du kan mene noe om hvordan du ønsker å bo. Hvis det ikke er greit å være hos faren din, så kan du være mer hos moren din. Men det aller beste hadde jo vært om det ble litt bedre hos faren din.

Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no