Jeg savner å ha en mor i hverdagen, men det går ikke bra å bo hos mor.

Hei

Jeg forstår at du savner å ha en mamma som er der i hverdagen. Men det høres ut som at det du savner kanskje ikke egentlig er din biologiske mamma? Det du savner er hvordan du skulle ønske at hun var. Noen ganger kan man finne en slik mamma hos en god nabo, foreldrene til en venn, eller en slektning. Det er lettest å få en slik relasjon som du søker om du er åpen om hvordan du har det og hva du savner. Du trenger ikke å fortelle alle, men en person som du håper kan ta litt vare på deg.

Det er ikke slik at våre egne foreldre alltid er de som er best for oss. Det kan skyldes at vi matcher dårlig med personlighet, men oftest handler det om foreldre som har egne utfordringer som gjør at de ikke klarer å være så gode foreldre som de ønsker. Du er ikke alene om ha det slik. Det virker som at du har en pappa som er god for deg. Klarer du å snakke med ham om dette?

Som du selv sier så er det vanskelig å hjelpe deg med dette. Jeg tror ikke at det å fjerne tankene dine på dette vil være det viktigste. Det å akseptere at mammaen din ikke kan gi deg dette akkurat nå tror jeg er viktig for deg. Akseptere at den mammarollen du søker ikke er hos henne nå, og da enten kjenne at det er greit fordi pappa fyller den rollen, eller finne en annen person som kan ta den. Om jeg tar feil og pappa ikke er en god støtte i dette, da tenker jeg at det er viktig at dere får litt hjelp til å få en bedre relasjon. Da er familievernet en god hjelp.

Jeg legger ved en artikkel om savn. Og når du leser den kan du kanskje kjenne etter om det er mamma eller idéen om hvordan en mamma skal være du savner? Eller om det er noen som tydelig viser at de bryr seg om deg og som du kan snakke med?

Hilsen psykolog på familievernkontor