Jeg er flau over hvor bor, får klump i magen når noen spør hvor jeg bor.

Hei

Jeg forstår at du får klump i magen og blir flau om du oppfatter at dine venner har fordommer mot stedet og bydelen du bor i. Slike tanker og bekymringer er vonde og kan ta mye oppmerksomhet og energi. Da er det ikke rart at du tenker at den beste løsningen er å flytte til sentrum. 

Samtidig synes jeg det er urettferdig at andres fordommer skal plage deg og gi den denne vonde klumpen i magen. Det er ikke hvor vi bor som definerer oss som menneske, men hvem vi er. 

Og slike frustrasjoner over ting du faktisk ikke kan gjøre så mye med, er ganske slitsomme og kan ta mye krefter og energi fra en. Da må du kanskje forsøke å finne ut om du skal fortsette å la deg frustrere over situasjonen eller om du skal finne en måte å tenke om det som får deg til å akseptere den?

Men jeg vil anbefale deg å snakke med noen som kan hjelpe deg til å sette litt ord på frustrasjonen og de tankene som gjør deg både trist og flau. Det hjelper å snakke med noen når en synes livet er vanskelig og urettferdig. Snakk med foreldrene dine og få litt støtte og trøst.Sammen kan dere finne ut hva du kan tenke om din bosituasjon som gjør at du kan få det bedre.

Og hva med å ta sjansen på å invitere noen hjem, slik at de kanskje får bevis for at de fordommene de har, ikke stemmer med virkeligheten? Dessuten trenger alle å se at dette statusjaget bare sliter en ut og at vi alle bør stå opp for og akseptere hverandre uansett hvor vi bor. Slike negative fordommer bør alltid utfordres.

Og forsøk å bli litt bevisst din måte å tenke på om din situasjon. Er det en rettferdig beskrivelse? Og hva ville du sagt til en annen som hadde de samme tankene og oppfattelsen av sin bosituasjon som deg? Hvordan ville du trøstet vedkommende?

Husk at tanker er bare tanker, men det er tankene våre som påvirker følelsene våre. Så hva er det du tenker som gjør deg flau av å ta andre med deg hjem? Jeg tror det er viktig å vise at vi alle er like og at det ikke er huset vi bor i som definerer oss som mennesker, men hvem vi er og hvordan vi behandler oss selv og andre. 

Vær mer omsorgsfull med deg selv og si at både du og situasjonene din er mer enn god nok. Senk skuldrene og forsøk å være mindre opptatt av de tingene vi omgir oss med, men heller om hvem du ønsker å være. 

I tillegg vil jeg anbefale deg å ta en prat med helsesykepleier på skolen. Sammen kan dere finne ut hvordan du kan hjelpe deg selv til tenke mer realistiske og trøstende tanker om deg selv og din bosituasjon. I tillegg til hvordan du kan møte de fordommene du opplever at andre har om stedet du bor. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no