Jeg hater stedet vi har flyttet til, og blir sint og frustrert.

Hei

Jeg forstår at du blir sint og frustrert om du har alle disse negative og vonde tankene om stedet og leiligheten dere bor i. Og det er ikke godt å føle seg slem for å ha slike tanker. Slike følelser kan være vanskelige å håndtere og finne ut av. Derfor er det både bra og modig at du tar kontakt for litt råd. 

Slike frustrasjoner over ting du faktisk ikke kan gjøre så mye med, er ganske slitsomme og kan ta mye krefter og energi fra en. Da må du kanskje forsøke å finne ut om du skal fortsette å la deg frustrere over situasjonen eller om du skal finne en måte å tenke om det som får deg til å akseptere den?

For jeg vil ikke anbefale deg å mase på dine foreldre om å flytte til et annet sted. Det er de voksne som må ta denne avgjørelsen og som jeg ser av spørsmålet ditt, så vet de hvordan du har det i forhold til bostedet. 

Men jeg vil anbefale deg å snakke med noen utenom familien som kan hjelpe deg til å sette litt ord på frustrasjonen. Det hjelper å snakke med noen når en synes livet er vanskelig og urettferdig. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med.

Sammen kan dere finne ut hva du kan tenke om din bosituasjon som gjør at du kan få det bedre. Du sier blant annet at du er takknemlig. Hva er det som gjør at du er takknemlig og hvordan kan du fokusere mer på de tingene som gjør deg takknemlig? 

For forsøk å bli litt bevisst din måte å tenke på om din situasjon. Er det en rettferdig beskrivelse? Og hva ville du sagt til en annen som hadde de samme tankene og oppfattelsen av sin bosituasjon som deg? Hvordan ville du trøstet vedkommende?

Husk at tanker er bare tanker, men det er tankene våre som påvirker følelsene våre. Så hva er det du tenker som gjør deg flau av å ta andre med deg hjem? Jeg tror det er viktig å vise at vi alle er like og at det ikke er huset vi bor i som definere oss som mennesker. 

Vær mer omsorgsfull med deg selv og si at både du og situasjonene din er mer enn god nok. Senk skuldrene og forsøk å være mindre opptatt av de tingene vi omgir oss med, men heller om hvem du ønsker å være. Og ta denne praten med helsesykepleier, slik at du, som sagt, får litt hjelp til å tenke med realistiske og gode tanker om deg selv og din situasjon. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no