Hvordan prate med mamma, at hun forstår at jeg mener alvor?

Jente, 18

Hei, Jeg begynte på folkehøgskole på Vestlandet i august etter videregående. Nå jeg gått her i snart et halvt år og føler ikke at dette nødvendigvis er for meg. Mamma var en stor pådriver for at jeg skulle begynne på folkehøgskole. Det var av flere grunner, blant annet at jeg ikk visste hva jeg skulle året etter videregående, men også fordi hun har hørt mye bra om det og kjenner mødre med barn som har trivdes veldig! Jeg dro litt motvillig i august hjemmefra og føler jeg har gitt det en ordentlig sjanse. Selv om vi har gjort mye gøy som jeg ikke ville fått oppleve ellers, føler jeg ikke at jeg ønsker å tilbringe et semester til her. Jeg har blitt kjent med mange fine mennesker, men ingen jeg føler meg veldig nærme. I tillegg synes jeg vi gjør mye som ikke er for meg. Har prøvd å snakke med mamma om dette men jeg føler at hun ser forbi det og prøver å pushe meg til å få det til å funke. Hvordan kan jeg prate med mamma og få hun til å forstå at jeg faktisk mener alvor og har reflektert?

Svar

Hei!

Så fint at du skrev til oss og spurte om dette.

Det kan kanskje være lurt at du snakker med moren din ansikt til ansikt? Det er da en klarer å få med seg mest av kommunikasjonen, inkludert kroppsspråket.

Hvis det ikke er mulig, er videosamtale det nest beste, kommunikasjonsmessig sett. Da ser dere hverandre.

Du kan si at det er noe viktig du vil snakke med henne om. Sikre deg at dere har tid og at dere ikke blir forstyrret.

Kanskje kan du innledningsvis si hvor glad du er i henne? Da slapper hun kanskje mer av og lytter.

Kanskje kan du si at det er fint hvis hun kan lytte til deg uten å avbryte, og at hun kan snakke når du har sagt det du må si?

Kanskje skal du skrive ned stikkord for det du ønsker å si?

Sikre deg at du er rolig.

Så kan du si at du har hatt god tid å tenke dette semesteret på folkehøgskolen.

Du kan si at dette ikke nødvendigvis er for deg, og at du dro litt motvillig. Om du skal si noe om at det var hun som var pådriver, kan du tenke gjennom. Det kan kanskje føles som om du legger ansvaret på henne?

Du kan si at du har gitt det en ordentlig sjanse, at du har fått oppleve mye du ellers ikke ville fått oppleve, at du har gjort mye gøy, at du har møtt mange fine mennesker, men ingen du føler deg veldig nærme.

Du kan si at du ikke ønsker å tilbringe et semester til der.

Det kan være det kan bli lettere for deg, hvis du har en annen plan, noe du kan tenke deg å gjøre det neste halvåret.

Er det mulighet for at du kan få en jobb på hjemstedet? Kan du ta opp noen fag fra videregående? Kanskje kan du be om studieveiledning, jobbe med å finne ut hva du ønsker å gjøre videre?

Jeg håper dette er til hjelp for deg, og jeg ønsker deg alt godt og lykke til videre!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 10.12.2025