Har det ikke bra hos mamma eller pappa - bedre om jeg flytter på barnehjem?

Hei!

Når jeg leser dine ord så forstår jeg at du har det vondt nå. Du skriver at du ikke har bra verken hos mamma eller pappa, du føler at ingen fortjener deg, og du opplever ikke å ha verdi for noen. Det blir jeg lei meg for å høre. Jeg vil tro at det er en stor smerte å gå og bære på slike følelser. Ingen ungdommer skal behøve å ha det slik som du skriver at du har det nå. 

Jeg skjønner at du vil vekk fra det vonde og få avstand fra både familien og andre vanskelige ting, og at du da tenker barnehjem som en løsning. Det er vanskelig for meg å svare på om det ville bli bedre for deg om du flyttet vekk, til det vet jeg for lite om familien din og deg.

Men det jeg kan si, er at hvis du opplever å ikke får god nok omsorg hjemme, og hvis du vil ha hjelp til å vurdere om omsorgen du får av foreldrene dine er god nok så må du kontakte barnevernet. Du trenger ikke dine foreldres samtykke for å ta kontakt med dem. Det står du fritt til.

I Norge så er det barnevernet som bestemmer om barn/ungdommer skal flytte hjemmefra eller ikke, enten til barnehjem, fosterhjem eller andre alternativer. Du kan lese mer her.

Barnevernet kan også gi familien annen slags hjelp, som f.eks foreldreveiledning, eller andre former for støtte, sånn at det blir mindre forskjellbehandling og foreldre kan bli flinkere til å vise kjærlighet og omsorg. Jeg syns det høres ut som at dine foreldre kan trenge litt hjelp til å se deg og lytte, når du snakker. Det er f.eks ikke OK at mamma ikke bryr seg når du forteller om selvmordstanker.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du føler deg veldig alene nå. Det er problemer med venner også, skriver du. Og du sitter alene med de vanskelige følelsene - til og med med selvmordstanker. Hvis foreldrene dine fortsetter å ikke bry seg, så må du få en annen voksen å prate med som kan forstå og hjelpe deg.

Har du noen andre voksne rundt deg som er gode og trygge? En besteforelder, tante/onkel, en familievenn? Husk at du kan prate med dem og fortelle hvordan det er å være deg. Selv om ikke det løser alt så vil det nok gjøre det litt lettere inni deg og du kan få hjelp til å se noen nye veier. Kanskje den voksne du prater med kan ta en samtale med mamma og/eller pappa for deg og forklare litt hvordan du har det. Hvis de virkelig hadde forstått det, så hadde de måttet gjøre noen grep for at du skulle fått det bedre. Det fortjener du!

Nå er det jo skoleferie så det er kanskje vanskelig å få tak i helsesøsteren som du snakket med før. For det hørtes ut som en fin person å dele ting med! Kanskje du kan ta opp kontakten igjen med henne? Husk at det også finnes helsestasjon for ungdom der det jobber helsesøster og psykolog. Det er gratis å gå dit og de er vant til å snakke med ungdommer om alle slags problemer. De har gjerne sommeråpent.

Det er fint at du har marsvinene dine som er der for deg. Det er godt å få øye på de fine tingene som faktisk er i livet, selv om mye er vondt. Det er bra gjort av deg å klare det. Kanskje er det andre ting i tillegg til marsvinene, når du tenker over det? Sett deg ned og forsøk å lage en oversikt over alle de tingene du har i livet ditt som gjør deg glad og som er gode for deg. Og gjør så mye du kan av det i tiden fremover. Kjenn hva du gleder deg til og tenk litt på det hver gang ting blir vondt. Det løser ikke alt men det kan hjelpe litt!

Jeg har funnet frem noen flere artikler til deg som har tips til hva du kan gjøre når livet er vanskelig. Les dem så får du flere tips!

Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre hjemme snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no