Vanskelig kommunikasjon med mor, lurer på om hun har en diagnose. Jente 18

Hei jente 18 år

Foreldre kommer i mange varianter. Noen foreldre er syke, fysisk eller psykisk. Andre foreldre kan streve med egne opplevelser eller andre ting. Du har funnet en diagnose og kjenner igjen moren din. Det kan tenkes at hun har en annen diagnose i tillegg til ME, men det er vanskelig å vite. For å få en diagnose må man utredes. Det er ikke sikkert at moren din ønsker det. 

Hvis moren din ønsker hjelp kan hun kontakte fastlegen sin. Hun kan da henvises ved behov, også for å få utredning.  Det kan godt tenkes at hun selv tenker at det ikke er noe hun trenger. Du kan jo fortelle henne at hun kan få hjelp, men da må hun rett og slett ønske det selv. 

Uansett hvilken diagnose moren din eventuelt kan ha, så kjenner jo du henne. Du kan som du gjør her sette ord på noe av det som er vanskelig mellom dere. 

Jeg tenker at du bør snakke med moren din. Du kan spørre om hvordan dere skal ha det fremover, det kan være en litt ufarlig start på en samtale. Du er voksen nå, og det er naturlig at det ikke bare er hennes måter å gjøre ting på som gjelder. Det kan tenkes at moren din er mye sliten, det er også tungt for mange å stå utenfor arbeidslivet. Det kan tenkes at noe av dette er faktorer som gjør at hun ønsker orden på ting. Det bør allikevel være rom for å løse ting mer på din måte også. Du kan si at du ønsker at dere gjør ting litt annerledes fremover.

Hvis dere snakker om hva dere ønsker fremover, så kan kanskje moren din si noe om hva hun vil. Mange har ønsker om å få til ting, og så får man ikke helt til det man ønsker. 

Videre så tenker jeg at du gjerne kan finne noen å snakke med for deg selv. Det kunne vært nyttig å snakke med noen som kan hjelpe deg med å sortere hvordan det har vært for deg. Hvis du går til fastlegen så kan du få henvisning til psykolog. Da kunne du brukt litt tid på å snakke, og dere kunne gjennom samtaler funnet ut ting sammen. Du kan også snakke med helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom.  

Du har i flere år vært pårørende til moren din som har ME. Det er en diagnose som kan variere, men mange pårørende merker at det gjør noe med dem også. Det er rett og slett en stor belastning å være pårørende til en som er syk. PIO (Pårørendesenteret i Oslo) har et eget tilbud til barn og ungdom. De holder til i Oslo, men de tar også henvendelser over telefon og chat. Du kan jo tenke på om du vil snakke med dem også. 

Jeg håper du fikk litt svar, det er bare å skrive til oss igjen!

Jeg legger ved tre artikler til deg. 

<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no