Sosial angst hindrer meg i alt, hva kan jeg gjøre?

Kjære deg

Jeg kan nok ikke gi deg løsningen på rask forandring og motivasjonen til trening. Når du har brukt lang tid på å bygge deg opp et hat mot kroppen din (og kanskje deg selv?), så vil det ta litt tid på å bygge det hatet ned igjen. 

Din sosiale angst hindrer deg i å gå på treningssenter, noe du sårt hadde trengt, både for selvfølelsen og selvbildet ditt. 

Sosial angst er vanligere enn du kanskje tror, og de aller fleste har en innebygd frykt for sosiale situasjoner hvor det er fare for å dumme seg ut eller komme i et dårlig lys! 

Visste du at alle mennesker har en del av hjernen som slår på "kamp-flukt-systemet" helt automatisk når du står overfor en farlig situasjon (eller når hjernen din mistolker en situasjon som farlig)?

Typiske tegn på at du er redd (på at kamp-flukt-systemet er slått på) kan være: Følelse av redsel, rødme, skjelve, vondt i magen, føle man ikke får puste, redd for å besvime, få tanken at "jeg må komme meg bort!”

Disse symptomene betyr ikke at det er noe galt med deg, men at ditt fryktsystem har slått seg på. Ved å bli veldig redd eller bekymret for hva disse symptomene betyr, lurer du hjernen din til å tro at det faktisk er farlig å være redd - og da fortsetter fryktsystemet å være aktivert.

Det blir en ond sirkel: Du får en følelse av å være redd --> Du tolker denne følelsen som at det er noe galt med deg --> du blir mer redd.

Å forstå at det å være redd er helt normalt, er en god start på å ta kontroll over angsten. Ved å vite at angst ikke er farlig, men at det snakk om kamp-flukt-systemet har vært litt for overivrig, fører dette til at det blir mindre av angsten.

Å bekjempe din sosiale angst, handler om å møte de situasjonene du er redd for og tilvenne hjernen og kroppen din at det ikke er farlig. Ha en vennlig og rolig indre stemme som sier deg at det ikke er farlig, at det går bra. Du må rett og slett møte opp på det treningssenteret, gang på gang, helt til det ikke oppleves farlig lenger. Unngåelse bare forsterker problemet.

Snakk med noen som du stoler på om hvordan du har det! Er det noen som kan hjelpe deg og være en støtte for deg i denne prosessen?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no