Spørsmål og svar

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med samboeren min. Vi har en datter sammen.

Jente, 20

Vet ikke helt ærlig hva jeg skal gjøre med samboeren min. Vi har en datter sammen, men han prioriterer verken meg eller henne. Litt henne, men ingenting meg. Alltid en unnskyldning for at han skal holde på med sitt på kontoret. JEg er dritt lei, og det hjelper ikke prate med han. Han vil heller ikke i parterapi. Slik har det vært i flere år, og jeg har prøvd alt føler jeg. Slik det er nå vil jeg at min datter skal vokse opp m far, og jeg ser helt ærlig på meg selv som singel, da han ikke tar på meg, ser meg eller noen ting. Det er gått såpass langt at jeg har vært utro uten dårlig samvittighet opptil flere ganger. Min tålmodighet er ganske ferdig på hans lovnader, noe jeg har sagt i lang tid, men det virker ikke som han skjønner noen ting. Jeg har også forklart han hva han kan gjøre, men da begynner han med at det er unormalt for folk å bruke tid med hverandre hver dag. Forstår den, men dette er snakk om å spørre hvordan dagen har vært, erkjenne meg som en kjæreste, ikke som nanny.

Svar

Hei

Jeg forstår at dette er en frustrerende og fortvilende situasjon. Du har en samboer og dere har en datter sammen, men du føler ikke at dere har et godt og velfungerende kjæreste og samboer forhold til hverandre.

Det er leit å lese at det har blitt sånn, og at du er den som prøver å ordne opp i det, mens han ikke synes det er noe problemer, eller at han ikke ønsker å gjøre noe med det. Det er ofte slik, i et parforhold, at den ene viser mer evne og vilje, og mulighet til å strekke seg, og forandre seg, for den andre og for forholdet. Her virker det som at han ikke evner dette, eller klarer å gjøre det.

Jeg synes det er kjempe fint at du ønsker å snakke med noen for å få hjelp! Selv om han ikke vil dette, så betyr det ikke at ikke du kan gjøre det. Det er flere mennesker som har måttet oppsøke hjelp alene, fordi partneren ikke har ønsket det. Her foreslår jeg at du snakker med familievernkontoret, fastlegen din eller oppsøker helsestasjon for ungdom. De kan hjelpe deg.

Jeg tror også at det er viktig at du selv finner ut av hva er det som er hovedproblemet; for deg personlig, i forholdet og samspillet mellom dere, og gjeldende foreldreansvaret.

 Jeg tror det kan være lurt å ha en ordentlig alvorsprat med kjæresten din og fortelle hva du tenker og føler. Jeg tror, for å være ærlig, at han trenger en ordentlig realitetsoppdatering. Fra min side, så virker det sånn at hvis han ikke skjerper seg nå så vil du gå fra han. Har du sagt dette til han? Har han forstått det? Vet han at du har vært med andre? Når du ikke får dårlig samvittighet av å være med andre, når han viser deg lite oppmerksomhet hjemme, så viser hvor langt fra hverandre dere har drevet.

Nå leser jeg bare din versjon, så det er vanskelig for meg å si; men jeg opplever det som et dårlig tegn at han mener at dere ikke skal bruke så mye tid sammen, og at han ikke viser deg oppmerksomhet. Da blir det til at man lever med hverandre, men at man ikke lever i et godt samliv. Det var jo en grunn til at dere den gangen ble sammen. Ofte så kan det hjelpe par som har kommet fra hverandre, til å tenke på dette, og alt de deler av gode minner, stunder, og som familie. Dere har jo en datter sammen, og ønsker nok begge det beste for henne. Spørsmålet blir da om du og dere ønsker å være sammen, eller om dere har det bedre hver for dere. Et forslag fra min side under en annen samtale kan være at dere snakker om hvorfor dere ble sammen, og hvorfor dere fortsatt er sammen. Noen ganger så kan det hjelpe å gå ned "memory Lane", mens andre ganger finner man ut at man kanskje ikke bør være sammen lenger heller.

Mange foreldre, ofte mødre, kan være redd for å gå fra partneren sin med hensyn til barnets beste. Jeg tenker at det aller beste for barna er jo at de har foreldre som er lykkelige, har det bra, og kan være tilstedeværende og ansvarsfulle i barnets liv. Det er ikke alltid begge foreldrene klarer dette, og da kan det være at den andre (her deg) må gjøre en litt ekstra innsats. Urettferdig, men sånn er det dessverre iblant.

Jeg forstår at du gjerne ønsker at hun skal ha en tilstedeværende far, men det er også viktig for barn å oppleve at foreldrene faktisk vil være med dem. Hvis han i forholdet nå nedprioriterer både deg og datteren, så er det heller ikke noe hyggelig. Da kan løsningen å være deltids-pappa passe bedre for noen, siden da kan de være på sitt beste i noen dager av gangen.

Hvordan ting kommer til å bli, eller utvikle seg, er vanskelig å vite. Det eneste jeg er sikker på, er at det bør skje en endring her, for at dere alle skal ha det bra.

Under så har vi noen artikler som kan hjelpe deg. Les disse, også tror jeg det kan være godt for deg å snakke med noen venner eller en klok voksen om det. Kanskje de har noen gode råd eller innspill.

Bygg ett godt liv for deg og barnet ditt, og sørg for at du også er lykkelig. Vi har alle gode og dårlige perioder, som single og som par, og det kan dere også ha. Hvorvidt dere begge ønsker å gjøre noe med det, gjenstår å se.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 19.1.2021

Oppdatert: 19.1.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål