Spørsmål og svar

Føler at det ikke går an å tro på en Gud som ikke mente å skape meg.

Jente, 15

Jeg er lesbisk og har vokst opp i en kristen familie. Jeg vet ikke hva familien min sitt synspunkt på homofile er, så jeg er veldig nervøs på deres reaksjon. Jeg er også kristen selv, som er veldig vanskelig. På konfirmasjonsundervisning ble vi fortalt at alle homofile ikke egentlig skulle bli skapt, og at homofile er til på grunn av menneskene sine egne synder. Jeg føler at det ikke går an å tro på en Gud som ikke mente å skape meg og jeg føler meg presset til å velge mellom religionen min og seksualiteten min. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei!

Jeg forstår at du har det vanskelig akkurat nå. 

Men det du lærte på konfirmasjonsundervisningen er det nå få kristne, og ingen av de av oss som er kristne og homofile, som mener er rett. Det er bare å se her på Åpen kirkegruppe, som er et kristent fellesskap for alle skeive, at vi er mange. 

Hvis en tror at Gud er kjærlighet, slik det står i Bibelen, og at Gud har skapt alle som er, er vi skapt i Guds bilde, er vi skapt slik vi er ment å være! 

Noen av oss har evnen og talentet til å forelske oss i personer av samme kjønn. Det er like vidunderlig som å ha evnen og talentet til å forelske seg i personer av motsatt kjønn. 

Hvis vi ser på resten av naturen, dyr, er det påvist over 1500 arter der par kan bestå av samme kjønn. Det er slik det er! 

Du kan altså helt fint være kristen og lesbisk! 

Jeg forstår at det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette. Foreldre reagerer forskjellig. Noen aksepterer og forstår lettere enn andre. Uansett trenger de tid på venne seg til det. Det kan hende at de aldri har tenkt tanken på at du kan være lesbisk. Det kan du også si til de at du forstår. Da blir det lettere for dere alle.

Du kan snakke med Helsesykepleier på skolen.

Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. 

Du kan ha Helsesykepleier med i samtalen med dine foreldre. Da har du en med som forstår, aksepterer og anerkjenner deg, og som kan hjelpe deg hvis du står fast i samtalen. 

Når de har fått tid til å tenke på dette, kan dere sammen finne ut hvordan dere skal fortelle det til eventuelle søsken, besteforeldre eller andre. 

Mange støtter seg på gode venninner/venner. Snakk med Helsesykepleier om hva som er best for deg, hvem du skal fortelle det til først.  

Du kan også ta kontakt med skeiv ungdom. Her kan du se om det er lokallag nær der du bor. Det er godt å ha noen å snakke med som er der en selv er. 

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 17.1.2021

Oppdatert: 17.1.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål