Spørsmål og svar

Lurer på om hun har sosial angst.

Jente, 14

Hei, jeg lurer på hvordan man vet om mam har sosial angst? Jeg hater å gå på butikken, og unngår store folkemengder. Jeg har opplevd noe jeg tror er panikkangst på skolen, spesielt når jeg skal ut av klasserommet for å gå på do etc, men også når det går fra få personer i klasserommet til plutselig veldig mange. Men jeg er ikke så veldig redd for presentasjoner og sånne ting, men føler likevel ofte at jeg bare blir veldig redd for å gå på butikken eller i byen, eller bare å spørre noen jeg ikke kjenner så veldig godt for noe veldig enkelt(f.eks å spørre læreren om leksa eller noe) , fordi jeg er redd for at jeg skal si noe feil eller noe. Mamma blir ganske oppgitt av meg, noe jeg synes er ganske ubehagelig, fordi jeg oppriktig synes det er ekkelt å spørre om hjelp. Har jeg sosial angst?

Svar

Hei

Det du sliter med kan kalles angst og det kan minne om noe som kalles sosial angst. Jeg skal fortelle deg litt om sosial angst, men før jeg gjør det så vil jeg poengtere til deg at det du sliter med i sosiale situasjoner ikke trenger å være en angstlidelse. Det kan heller være snakk om en sjenanse som er vanlig blant mange unge/ungdom og noe som kommer til å gi seg med tiden.  

For å finne ut om du sliter med en angstlidelse så må du snakke med fastlegen din. Legen din vil igjen kunne henvise deg til samtaler hos en psykolog. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen der du går. Her vil du også få veldig god hjelp for den angsten du sliter med. Snakk også med din mor og be henne hjelpe deg med time hos fastlegen din. 

Mange på din alder opplever å slite med lignende problemer du sliter med. Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det.  Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare ønsker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.

En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Sosial angst er mye mer alvorlig enn vanlig sjenanse, fordi den opplevde plagen er mye større og lidelsen medfører funksjonssvikt. Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre når du får hjelp.

Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv er å ikke unngå sosiale situasjoner.  Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer!  Si i fra til andre, møt deres blikk når du går forbi dem og utfordre deg selv på denne måten. På sikt vil du da få slike erfaringer og selv innse at andre faktisk liker deg, at andre er til å stole på og at du ikke dummer deg ut.

Snakk med fastlegen din og med helsesykepleier på skolen der du går. Sammen vil dere finne ut hva det er du sliter med og hvordan du kan jobbe med å tørre å være mer sosial. Håper at dette var til hjelp for deg!

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 22.1.2021

Oppdatert: 22.1.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål