Jeg har det ikke bra på ungdomsskolen, jeg føler meg usynlig

Jente, 13

Hei, jeg føler alt har blitt så vanskelig siden ungdomsskolen. Jeg trodde det ville være gøy, men det er ikke så gøy som jeg trodde. Vennene mine legger aldri merke til meg, jeg sitter ofte alene og leser eller tegner, jeg føler meg usynlig, helt til noe skjer, som for eksempel hvis jeg gråter da bryr de seg, og jeg tenker, hvorfor legger de merke til meg når det skjer noe, men ikke når det ikke skjer noe? Hva hvis jeg er lei meg, men ikke viser det. Og hvis jeg for eksempel ikke vil snakke med dem og jeg virker deppa, så antar de bare ar jeg er sur på de og blir fornærma, de spør aldri «har jeg gjort deg noe?» eller «går det bra?». En av vennene mine bruker også å såre meg, de sier ofte til mange av vennene sine at de er innpåslitne på tull, uten å tenke over at det kan såre andre. Det såret meg da hun sa det til meg, jeg overtenker mye, og jeg vet ikke om jeg faktisk er det eller ikke. Hva hvis det er derfor ingen legger merke til meg? Vet ikke hva jeg skal gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å lese at du ikke har det bra på skolen. Det er mange som synes overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er vanskelig. Det er masse nytt med skolen, men det skjer også ting i hjernen og kroppen som forandrer ting.

Når man er ungdom er det lett å føle seg usikker, både på seg selv og andre. Man kan også bli mer sårbar enn man var som barn. Dette kan komme av utviklingen som skjer i hjernen, og produksjonen av hormoner som skjer i kroppen.

Som ungdom kan man oppleve å endre seg på mange måter. Man kan endre interesser, og like andre typer mennesker enn man gjorde tidligere. Det er noen ungdommer som opplever at venner "forsvinner", eller at man får helt nye venner som man passer bedre sammen med.

I ungdomstiden er det også lett å bli litt for opptatt av seg selv. Det er ikke stygt ment, men man har på en måte nok med seg selv, og klarer ikke alltid å se andre rundt seg. Det kan være forklaringen på at de andre ikke "oppdager" deg før det skjer noe med deg. Det er ikke sikker at de ikke bryr seg om deg, men de klarer bare ikke se andre enn seg selv.

Det kan hende at de andre tenker at du ønsker å være i fred. Når du tegner eller leser for deg selv, kan det sende signaler til de andre om at du er opptatt, selv om du ikke mener det.

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier om dette. Jeg tror det vil være godt for deg å sette ord på tankene og følelsene dine. Kanskje kan det gjøre at du blir mer sikker på deg selv, og tør å ta litt mer plass i vennegjengen. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.1.2021

Oppdatert: 29.1.2021