Opplever at hun er nummen følelsesmessig.

Jeg har lenge kjent på at jeg ikke føler så mye. I det siste har jeg igjen begynt å føle litt mer på glede og håp, men føler ikke jeg for eksempel får tilknytninger til andre mennesker eller kjenner at jeg bryr meg/ er glad i noen uansett hvor lenge jeg har kjent dem eller hvor nærme vi er. Jeg har snakket med mamma om dette og hun brydde seg ikke så mye så jeg tok kontakt med helsesøster. Gjennom henne fik jeg noen timer med skolepsykolog, men følte at jeg måtte enda dypere inn i følelsene mine og ting jeg har opplevd enn det var mulighet for meg å gjøre der, så det funket ikke. Jeg tror selv jeg føler meg litt nummen er pga ting jeg har opplevd i barndommen og at foreldrene mine aldri har vært der for meg følelsesmessig, men dette er jeg ikke sikker på. Det jeg egentlig lurer på er om det er nødvendig og kontakte fastlege for evt psykolog timer eller kan denne nummenheten som har vart i noen år nå plutselig gå bort av seg selv?