Gruer meg til konfirmasjonen min

Hei

Så fint at du stopper opp og kjenner etter når noe inni deg ikke føles rett. Det  å konfirmeres er et personlig valg. Hvordan konfirmasjonen skal foregå er også et personlig valg. Det er slett ikke alle som vil ha masse oppmerksomhet, stor fest og følsomme taler. Og om man vil konfirmeres kirkelig, borgerlig eller bare ha en liten privat markering uten en seremoni er også et personlig valg. Din rett til å velge selv står i loven om religionsfrihet. Det viktigste er at du gjør det som føles riktig for deg, av de riktige grunnene. 

Du forteller at du tviler på at det vil hjelpe å snakke med foreldrene dine. Men kanskje har du ikke sagt så mye om dine følelser og ønsker til dem, og hvorfor du ikke vil ha en stor feiring? Jeg tror du bør forsøke å prate med dem om dette. Jo mer konkret du kan snakke om det du føler på til foreldrene dine, jo større sjanse er det for at de vil forstå deg.  

Her er noen tips til hvordan du kan gå frem for å ta en prat:

• Først av alt, finn et tidspunkt der dere er venner, ikke krangler, det er rolig og dere har god tid. Spør foreldrene dine om de kan sette seg ned med deg og ta en prat, si at du har noe viktig å snakke med dem om. Da tipper jeg de følger med.
• Så forteller du dem om tankene du har rundt konfirmasjonen din. Vær så konkret som mulig. Hvis du f.eks. bare sier: "jeg vil ikke ha en stor konfirmasjonsfest" så kan det hende at foreldrene dine stiller seg veldig uforstående og kritiske. "Hva mener du med det?" hadde de sikkert sagt. Og kanskje: "Joda, du skal ha stor feiring, det var vi jo enige om" eller "vi må da få lov til å holde tale for deg!". Det er med andre ord lite informasjon i den beskjeden og du kan komme til å bli misforstått. Men hvis du kan sette fingeren på hva, helt konkret, som gjør at du ikke ønsker konfirmasjon på den måten de tror du vil ha det, så vil det bli lettere for dem å forstå - og akseptere valget ditt. 
• Kom også med forslag til hvordan du faktisk vil ha det. Hvis de forstår mer av dine ønsker så vil det bli lettere for dem å imøtekomme deg. Jeg tror de vil høre på deg hvis du tar deg tiden til å forklare ordentlig hva du vil. 
• Vær også villig til å høre på hva foreldrene dine mener om saken, og vis forståelse til det de har å si (selv om du ikke nødvendigvis er enig). Dere kan få en best mulig prat om dere klarer å høre på hverandre uten å kritisere eller krangle. Det betyr at du må klare å holde deg rolig.
• Finn ut om foreldrene dine kanskje har noen løsninger på det du tenker kan bli stress med konfirmasjon. Er det noe som kunne fått deg til å endre mening? Snakk om det. Men er du helt sikker på at du ikke vil ha en stor fest eller konfirmere deg kirkelig, så er det altså bare du som bestemmer det. 
• Du kan gjerne vise dem svaret mitt her til deg, hvis du tenker det kan hjelpe for å få i gang praten. 

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om konfirmasjon og hvilke rettigheter man har. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Lykke til, håper de vil forstå deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten