Føler jeg har ødelagt livet til mamma,er nedfor,redd for at mamma skal bli

Hei

Det er leit å lese at du tenker du har "ødelagt" livet til moren din. Du skriver ikke noe mer om hvorfor du mener det annet enn at du ikke har giddet å gjøre noe. Du sier du er trist for tiden , men at du ikke vil si noe om det til moren din da du er redd hun skal bli lei seg.

Først og fremst er det ikke uvanlig at ungdommer kan være nedfor, triste og lei seg innimellom. Det betyr ikke at du er det vi kaller "klinisk deprimert" som betyr at du virkelig har en depresjonsdiagnose. Humøret kan variere mer enn noen annen gang i den alderen du nå er og det er ikke uvanlig at du kan kjenne deg nedfor selv om det ikke trenger å være noen spesifikk grunn for det. Dette skyldes brytninger i kroppen din som også styres av masse hormonersom konkurrerer om "din oppmerksomhet"

Jeg tenker moren din forlengst har lagt merke til at du "ikke er deg selv" og slik du pleier og det beste du kan gjøre er å snakke med moren din.

Det er ikke alltid en synes det er så lett å snakke med foreldrene om vanskelige ting, men husk at moen din er din aller nærmeste og hun vil aldri svikte deg.

Hun lurer sikkert veldig på hva denne endringen hos deg skyldes og husk at hun er den første til å hjelpe deg og ingen er sikkert så glad i deg som henne. Ved at du forteller henne at du er litt nedfor for tiden vil gjøre at hun forstår deg bedre og at dere også kan få en god prat sammen. Jeg tror det er mer belastende for moren di å se at du er nedfor og ikke sier noe til henne, enn om du forteller henne at du er lei deg.Da kan du også få trøst og forståelse fra moren din og hun vil kunne hjelpe deg slikat du kan  få det bedre også.

Det vil også kunne hjelpe deg selv veldig mye bare det å snakke med moren din og kunne sette ord på noe av det du synes er leit.

Ønsker deg lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no