Bekymringer og selvmordstanker om kvelden - er det normalt?
Jente, 13
Jeg er helt normal og glad om dagen. Men om kvelden føler jeg meg lei meg , stressa, bekymret for ingen grunn, dårlig samvittighet for ingen grunn. Jeg har selvmordstanger og noen ganger gråter jeg til jeg nesten kaster opp. Jeg er redd for å si det til mamma for en gang når jeg sa at jeg hadde kutta meg selv begynte hun å gråte. Jeg hadde aldri sett mamma gråte før. Men jeg orker ikke mer når jeg ligger der om kvelden. Jeg er stressa når jeg tenker på framtiden. Hvor mye lekser det kommer til å være på vidergående eller hvor mange timer jeg må jobbe og at jeg må gjøre ting rundt i huset når jeg er vokse. Men jeg kan ikke holde på sånn. Det hjelper ikke å gråte heller. Av og til føler jeg ingenting. Er dette normalt? Er jeg deprimert? Det er jo bare om kvelden jeg føler meg sånn.Jeg har kjent på dette i ett halvt år. Jeg er så lei meg.
Svar
Hei,
Så bra at du tar kontakt med oss! Det er ikke uvanlig at vanskelige tanker kommer om kvelden. Det kan være fordi vi ikke holder på med noe spesielt som holder de vanskelige tankene borte.
Det er leit å høre at du stresser såpass mye, og at du har selvmordstanker. Disse tankene kommer ofte når man har det vondt eller strever med noe man ikke klarer å forklare til andre. Det er ikke uvanlig å ha tanker om at man ikke orker å leve lenger når man er deprimert. Det at du også er mye lei deg forteller meg at du trenger en voksen som vet hvordan du har det, og som kan hjelpe deg til å få det bedre. 
Det er kjempebra at du har forsøkt å fortelle til moren din hvordan du har det. At hun begynte å gråte handler nok om at hun ble lei seg da hun hørte om selvskadingen, tenker jeg. Det betyr ikke at du ikke skal forsøke igjen, for dette må moren din faktisk tåle å høre. Det er foreldres oppgave å hjelpe barnet sitt når det har det vanskelig. 
Kanskje kan det være lettere å prøve å snakke med moren din på nytt om du ber om hjelp til å få det bedre? Et eksempel kan være at du ber moren din bestille en time hos fastlegen din, og at hun følger deg ditt. Mange, også voksne, kan bli usikre når de hører at andre har det vanskelig. Om man da kommer med en bestemt ting man trenger hjelp til kan det være lettere.Fastlegen kan sammen med dere finne ut av hvor du kan få hjelp med de vanskelige følelsene og selvmordstankene du forteller om.
Om du synes det er vanskelig å forklare hvordan du har det kan du vise moren din eller legen din det du har skrevet til oss. Noen synes det er så skummelt å fortelle forelder at de strever med noe vanskelig at de ikke får det helt til. Da kan det være lurt å be om å få snakke med helsesykepleier på skolen om dette - kanskje kan han eller hun også ta kontakt med moren din for å forklare at du ønsker hjelp.
Jeg håper du gjør et nytt forsøk på å fortelle en voksen hvordan du har det. Det er første steg på veien mot å få det bedre <3
Legger ved noen artikler som kanskje kan gi deg noen nyttige tips.
Lykke til videre, heier på deg!
Hilsen psykologen i ung.no
Besvart: 9.1.2021
Oppdatert: 9.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


