Spørsmål og svar

Vanskelig å komme med i ei russegruppe

Jente, 18

Eg går Vg2 akkurat no, og er den basically den eneste i klassa som ikkje er med i noko russegruppe. Begge vennene mine syns russetida er teit, og vil ikkje vera med på det på noko måte. Alle dei andre i klassa har laga russegrupper allerede ifjor sommer, sidan dei skal ha buss og slikt. Dei har hatt slippfest (liksom når dei reveale kven som er med i gruppa og namnet) allereie no sjølv om me ikkje er russ før om eit år. Eg har prøvd å bli betre kjend med dei i håp om å få vera med men det går berre ikkje. Ingen liker meg. Eg prøvde å snakka med ei, berre sånn generelt, og ho sa bare "herregud [namnet mitt], kan du ikkje sjå at eg verkeleg ikkje bryr meg?". Ei annen posta på privatstoryen om at ho syns eg er litt rar og lurte på om eg hadde ein diagnose. Kva gjer eg? :( Eg har gleda meg til russetida veldig lenge, og orker ikkje å vera aleine men eg har ingen venner som er interreserte. Når eg snakker med nye folk så ender da ALLTID opp med at dei hater meg. Eg orke ikkje meir.

Svar

Hei

Så leit at det har blitt vanskelig for deg å komme med i ei russegruppe. Jeg håper det ordner seg for deg etterhvert. Prøv å få flere venner i første omgang. Så kanskje du blir invitert inn i en russegruppe etterhvert. Prøv å bli kjent og venner, uavhengig av om folk vil at du skal delta i russegruppe.

Det er vanskelig å svare på hva du kan gjøre for å få det som du vil. Det kan være lurt å snakke med noen som kan veilede deg litt i denne situasjonen? En sosialrådgiver eller Helsesykepleier på skolen for eksempel.

Å få nye venner kan være skremmende, men det er definitivt givende. Tross alt, venner er en stor del av livet vårt. Det er de som følger oss gjennom livet og deler våre oppturer, nedturer, gleder og smerte.

Vi er opptatt av å gjøre et godt inntrykk, om den andre personen vil like oss, hvordan å holde samtalen i gang, og så videre. Jo mer vi tenker på det, jo skumlere virker det. Disse første tankene utvikler seg til psykisk frykt som kanskje ubevisst blokkerer oss fra å få nye venner. Å være sjenert ovenfor andre er faktisk et resultat av frykt. Kjenner du deg igjen?

Hva med å tenke gjennom de du allerede kjenner som du kan tenke deg å tilbringe mer tid sammen med? Hvis du har en venn et sted, så vil jeg råde deg til å ta vare på dette vennskapet så godt du bare kan, så kan det jo hende det kan utvikle seg til å bli noe mer?

Kanskje du har en forhåndsoppfatning av hva slags venner du ønsker. Kanskje noen som har forståelse, lytter, har samme hobby, liker de samme filmene, eller andre ting som du liker. Hva med å begynne på en fritidsaktivitet, det trenger ikke å være en idrett, men kanskje noe annet? Hva med frivillige organisasjoner, som for eksempel røde kors? Hva hvis du senker lista litt, og tenker "bekjente", i stedet for "venner". Det kan være godt å ha bekjente også, selv om det ikke er helt det samme som venner. Bekjente får man hvis man for eksempel blir med i et sangkor, en forening, en klubb o.l.. Og kanskje, hvis man er med lenge nok, kan bekjentskapet bli til vennskap? Det er faktisk slik de fleste vennskap oppstår. Man blir litt kjent først og er mer og mer med hverandre fordi man liker hverandre og har god kjemi. Til slutt har man blitt venner, men man kan kanskje ikke si nøyaktig når det var man ble det.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 15.3.2021

Oppdatert: 15.3.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål