Jeg har selvmordstanker, mamma er hysterisk

Hei

Det er forståelig at du syns denne situasjonen er vanskelig. Du må liksom håndtere mamma og hele familien i tillegg til at du selv har det tøft. Det kan være vanskelig å vite hvem du kan snakke med i familien dersom tankene dine om selvmord ikke blir bedre.

Kanskje mamma fikk et ganske stort sjokk da du fortalte om selvmordstankene dine til henne....? Sjokk, blandet med bekymring og frykt over at det skal skje deg noe, gjorde nok moren din hysterisk. Den følelsen som nok ligger under her er jo bare at hun er veldig glad i deg og redd for at det skal skje noe med deg. Det er jo derfor foreldre bekymrer seg så mye for barna sine. Da kan de glemme alt de har lært om å være rolige og lyttende, fordi det å være forelder er noe helt eget og det kan igangsette sterke følelser som er helt annerledes enn når man jobber med barn/ungdommer som ikke er sine egne. 

Når det gått litt tid så kan det være at moren din samler seg og forstår at det du trenger, er bare at hun skal være der for deg og at dere må samarbeide om hva som er lurt å gjøre videre. Det er fint at du skal dra til helsesøster og prate der. Da har du tatt ansvar for deg selv og sagt ifra til noen voksne som kan hjelpe deg videre. Helsesøster kan masse om psykisk helse, om familieproblemer og hun kjenner til hjelpesystemet rundt. Så helsesøster kan vurdere sammen med deg om du bør henvises videre, til f.eks BUP eller barnevern. Helsesøster kan også hjelpe deg å finne ut av hvordan du kan snakke videre med mamma. 

Vet mamma at du skal til helsesøster? Kanskje vil det hjelpe for mamma at hun fikk bli med, eller at hun fikk lov til å snakke med helsesøster etterpå? Det er viktig at mamma er involvert i det som skjer rundt deg nå slik at hun kan følge med på deg og beskytte deg hvis selvmordstankene fortsetter. I følge barneloven har hun faktisk en plikt som forelder, til å gjøre det. Og for å hjelpe må hun vite hvordan du har det. 

Du kan si til mamma at det som hjelper deg videre nå er at hun er rolig når dere snakker sammen. Du kan også be om at hun ikke forteller ting videre til andre i familien før dere to har funnet ut av ting sammen. Du kan si at da vil du være ærlig og fortelle henne hvordan du har det. Du kan også forsøke å forklare litt mer rundt selvmordstankene dine til mamma og hva de innebærer, slik at hun forstår mer av hvordan det er å være deg.

Mange ungdommer har selvmordstanker uten at det betyr at de faktisk vil dø. De bare orker ikke ha det sånn de har det akkurat nå, og det betyr at de vil ha hjelp til å få det bedre. Da er det utrolig viktig at voksne orker å prate med ungdommene om dette uten å bli helt hysteriske. Og det finnes hjelp å få!

Husk, at hvis selvmordstankene blir sterkere og du får det veldig vondt så må du si ifra til noen med en gang. Da kan du f.eks ringe alarmtelefonen for barn og unge, tlf: 116 111. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer som føler at livet er så vanskelig at de tenker på selvmord. De kan hjelpe deg der og da, hvis du trenger det. 

Jeg har funnet frem noen artikler som jeg har lagt ved under svaret mitt, som jeg syns du skal lese. Den ene handler om det å ha selvmordstanker og hvordan man kan gå frem om man har det. Og den andre handler om hvordan du kan snakke med moren din videre. Jeg ønsker deg alt godt og jeg håper du får det bedre snart, både når det gjelder selvmordstanker og det å kommunisere med moren din. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no