Ble tatt på som liten uten tillatelse, plager henne veldig, var bare 5 år.

Hei

Så fint at du skriver inn til oss om det du er bekymret for. Hvis jeg forstår deg rett har altså vennen din opplevd å bli utsatt for noe seksuelt når hun var 5år, og hun ville det ikke da og det plager henne. Slik du beskriver det , synes jeg det høres ut som mer en vanlig utforsking som barn gjør. 

Jeg blir også litt nysgjerrig på hvor gammel denne vennen som gjorde dette var? Var alle 5 år? Jeg får lyst til å sortere litt, slik at det kan bli lettere å forstå hva som har skjedd.

Barns seksualitete er veldig annerledes enn voksnes, men barn er veldig nysgjerrige på egen kropp fra de er små, og kan tidlig onanere. De vet ikke selv at det er det de gjør, men de tar seg på tissen eller gnikker seg inntil noe, og det føles godt. Når man er rundt 3,4 ,5 år begynner man å bli enda mer nysgjerrig, det er gøy med rompe og tiss og pupper og det er helt normalt f.eks at barn leker doktorleken eller mor/ far og barn. Felles for alle disse lekene er at det er ok for alle som er med, og det bør også være en voksen i nærheten som kan følge med og veilede.

Barn er veldig ulike og noen synes det er gøy og noen ikke. Man tenker at barn skal få lov til å utforske, men det skal være i orden for alle. Å ta på eget kjønnsorgan er også veldig vanlig, men at det er lurt å gjøre dette på eget rom eller alene.

Det du beskriver virker mer som tydelige seksuelle handlinger som ikke er naturlig utforsking, men mer i retning av overgrep. Barn kan gjøre overgrep mot hverandre, de kan tvinge hverandre til å gjøre ting de andre ikke vil og i denne sammenhengen opplever jeg at det er det du beskriver. Seksuelle overgrep

Jeg tror det er viktig for vennen din å få hjelp til å sortere hva som har skjedd og få hjelp til de tankene som plager henne.

Jeg tenker også at uansett hva vennen din har opplevd, så var det ikke noe hun ønsket og det plager henne veldig. Kan det være at helsesykepleier på skolen ikke har fått all informasjon om hva som har skjedd, eller ikke forstått hvor vanskelig det er for vennen din?

Det er flott at hun har en god venn som deg, kan du foreslå for henne å bli med til helsesykepleier og prøve en gang til å fortelle hva som har skjedd?Hvordan hjelpe vennen min

Kan vennen din snakke med foreldrene sine om dette? Foreldre vil gjerne støtte og hjelpe barna sine, men de er helt avhengig av at barna klarer å fortelle og være åpne.

Mange ganger kan man gjøre mye selv for å få det bedre, men jeg tenker det er viktig at vennen din får hjelt til å finne ut og sortere hva som har skjedd. Da tenker jeg også at noen voksne hun stoler på og kan snakke med er viktig. Det går også an å snakke anonymt med chattetjenestene, https://www.ung.no/chat

Lykke til videre 

Vennlig hilsen helsesykepleieren