Føler meg ikke hjemme hos faren min lenger

Hei

Det er leit å høre at faren din ikke klarer å gi deg følelsen av å være velkommen når du er hos han. Du er like verdifull og viktig som de andre søsknene dine og du fortjener også oppmerksomhet og og bli sett når du er hos han. Spesielt når du nå har det vanskelig med venner, så fortjener du støtte fra pappa.

Du skriver at du ikke lenger tør å ta mat når du er hos pappa, spørre om ting eller fortelle om det du sliter med. Hva er det som har endret seg tror du, etter at det ble sånn? Du skriver at pappa ikke tok deg seriøst da du fortalte om selvskading, at han sa det var bare teit. Det var ikke noe grei måte å snakke til deg på. Det er ikke rart dersom du opplevde det som et tillitsbrudd. Du ble ikke møtt med forståelse da du fortalte om noe vanskelig som gjaldt deg.

Jeg vet at voksne ofte tror, at når ungdommen deres forteller om vanskelige ting så må de løse problemene de har, eller si noe smart som kan være til nytte. Og fordi de ikke føler at de klarer det så dysser de gjerne problemene litt ned. Eller kommer med kritikk istedenfor å innrømme at de blir usikre. Men egentlig hjelper det jo bare at den voksne er der sammen med den som forteller om det som er vondt, gir en klem eller bare trøster uten å si så mye. Kan du kjenne deg igjen i at det ville vært godt for deg om pappa klarte det for deg?  

Jeg tenker at du må hjelpe pappa litt her ved å fortelle hvordan du opplever det hjemme hos han. Han trenger å vite om det du føler på, for jeg tror han egentlig bryr seg veldig om deg, men at han glemmer seg eller bare gjør det som er letteste utvei. Det krever at du tør å være ærlig. Finn et tidspunkt der det er rolig, du og pappa er alene, og dere har god tid. Si at du har noe viktig å fortelle, som er litt vanskelig for deg å si. Be pappa lytte uten å avbryte. 

Fortell pappa at du ikke alltid kjenner deg velkommen hjemme hos han. Du kan si rett ut at du ønsker at han spør mer om hvordan det går med deg og at han hører ordentlig etter og gir trøst når du forteller om selvskadingen. Det virker kanskje rart og til og med litt flaut å si sånne ting til pappa, men det kan få han til å forstå mer. Si gjerne konkret hvordan du vil at pappa skal være mot deg.

Foreslå ting bare dere to kan gjøre sammen som ville gitt dere bedre kontakt.

Hvis du ikke får til å snakke med pappa så kan du kanskje vurdere å skrive et brev til han? Da kan han lese det i fred og ro og evt. snakke med deg etterpå.

Hvis pappa ikke forstår eller på nytt sier at det er teit, så må du snakke med noen andre voksne. Da tenker jeg at du bør ta opp dette med mamma slik at hun kan hjelpe deg å snakke med pappa. 

Du (evt sammen med mamma) kan også ringe et familievernkontor i bydelen eller kommunen du bor i. Et slikt tilbud er gratis. De som jobber der er profesjonelle på å hjelpe familier som får det vanskelig og der ungdommene har to hjem. De på familievernkontoret kan snakke med pappa sammen med deg hvis du vil.

Jeg håper dette ga deg noen ideer til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg også lagt ved tre artikler. En handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. En handler om selvskading og en handler om hvordan man kan takle det å bo med steforeldre. Les dem gjerne for flere tips. Jeg håper du får det bedre hjemme snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten