Står fast nå og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jente, 18

Hei. Jeg er skikkelig irritert på meg selv. Har bipolar lidelse, og kommet ut av en depresjon, som pleier å ende i mani etterpå. Og nå tror jeg at jeg blir manisk igjen. Driver hele tiden å tenker at jeg ikke trenger medisinene mine, men tvinger meg selv til å ta de. Og pleier ikke drikke eller ruse meg, men vært en del av det nå, og sover lite, sånn maks 3 timer, ofte 1-2 times eller ingenting, samtidig som jeg har utrolig mye energi. Bruker mye penger og klarer ikke la være. Har ingen impulskontroll, men klarer enda å se at det går den veien, men klarer ikke gjøre noe med det. Og er skikkelig sint og kjefter på de rundt meg. Kjeftet på foreldrene mine i går siden de snakket så utrolig sakte, og ber meg roe meg ned, og at jeg snakker fort, og mye. Men klarer ikke kontrollere meg selv mer. Skal til psykiateren i morgen. Men blir så oppgitt over at jeg driver med så mye tull og gjør så mye dumt. Står fast nå og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det noe tips? Har alt for mye energi:/ Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er viktig at du snakker med psykiateren din om hvordan du har det. Der kan du få den hjelpen du trenger nå. Kanskje du allerede har vært der og fått snakket? Eller kanskje det ble for vanskelig?

Det er viktig at behandleren din kjenner til at du er på vei til å bli dårlig igjen. Dette er ikke noe du skal håndtere helt alene. Du trenger hjelp.

Ut fra beskrivelsen din så er du på vei inn i manisk tilstand, og det er viktig at du tar på alvor og søker hjelp for. Du kjenner deg selv godt og du begynner å se tegnene. Det er veldig bra! Jeg synes du heller skal være både stolt og glad for at du begynner å forstå mønstrene dine, og faktisk klarer å reflektere noe over det. Du har kommet langt på vei mot det å se deg selv tydeligere. Å være sint på seg selv nytter ikke til noe. Prøv heller å være venn med deg selv, og gi deg selv ros for at du er til stede for deg selv og søker hjelp.

Snakk også med de du har rundt deg. Vær åpen og ærlig og fortell om hvordan du har det. Da er det lettere å forstå hva du går igjennom nå, og de rundt kan kjenne på mer tålmodighet i møte med strevet du har nå.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 29.3.2021

Oppdatert: 29.3.2021