Lurer på hvorfor selvskading er noe negativt.

Hei

De som skader seg selv sliter som oftest med vonde tanker, følelser og/eller minner som de ikke klarer å håndtere på andre måter enn selvskadingen. Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde.

Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Det man sliter med blir ikke bort. Man klarer å holde det i sjakk med selvskadingen, for en stund. Men det man sliter med blir gjerne verre og verre. Selvskadingen blir derfor "negativ" fordi man ikke får jobbet med det man sliter med. Man fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte.

Det er vanskelig å "holde kontrollen". Selvskadingen blir som en avhengighet, som gjerne øker i styrke og omfang med tiden. Det er derfor ikke lurt å drive på med selvskading. Det er mye bedre å løse problemet som ligger bak slik at man slipper å drive på med selvskadingen. 

Håper at du fikk svar på det du lurte på! Legger ved noen artikler her som jeg tror du vil ha nytte av å kikke litt på. 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no