Jeg ønsker å leve, men det er så mye stress og rot.

Kjære deg

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig. Du skriver at du vil leve, men opplever livet så stressende og strevsomt, at du har tenkt på å ta livet ditt. Du har iallefall prøvd å snakke litt med helsesykepleier, og det er fint. Jeg håper du vil fortsette å prøve.

Det finnes alltid en annen løsning enn å ta sitt eget liv og smerten du føler nå, vil forsvinne etterhvert. Det går alltid over, selv om det tar tid.

Livet har så mye å by på, både av oppturer og selvsagt også nedturer. Jeg håper inderlig du vil gi livet en sjanse. Livet er uansett så kort og du har så mye igjen å oppleve. 

Ofte kan de vanskelige periodene i livet gjøre oss sterkere, slik at neste periode med motgang blir lettere å håndtere. 

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok, populær nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!» 

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Er det fortsatt noe som gir deg glede, hva pleide å gi deg glede før og når følte du glede sist? Følelsene dine kan veilede deg til hva som gjør deg godt. Hvis det f.eks. gjør deg godt å være sammen med en spesiell venn, trene, tegne, da er det kanskje noe du kan gjøre mer av? Hvis du merker at du får litt indre ro av å være nær naturen, da kan du gjøre mer av det. Det kan være så mye forskjellig, mat, turer, musikk, fysisk aktivitet, lese, sosialt samvær med mennesker du er glad i og stoler på... Gjør mer av det som gir deg glede, eller i det minste fravær av smerte.

Og motsatt, gjør mindre av det som øker smerten, f.eks. isolere deg fra andre, selvkritiske tanker, sosiale medier (hvis det ikke gjør deg godt). Søk trøst og støtte når du er trist, ikke isoler deg.

Prøv om du kan ha fokus på faktorer som bygger deg opp og mindre på det som bryter deg ned. Men det er selvsagt lettere sagt enn gjort når du har opplevd vonde og vanskelige ting.

Jeg håper du gir livet en sjanse, det er uansett kort. Dersom tanken om å gi opp blir for påtrengende, kan du alltids ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, den er åpen hele døgnet.

Jeg håper også du finner noen du stoler på, som du kan snakke med. Det å dele tanker og følelser med noen skaper en nærere relasjon og hjelper deg å sortere og forstå.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no