Jeg har ingen venner, ikke på nikk en gang. Hvordan endrer jeg dette?

Jente, 20

Jeg har ingen venner. Jeg har ikke engang folk som jeg kjenner litt, som jeg kan si hei til når jeg møter og som jeg kan stille enkle spørsmål til hvis det er noe jeg lurer på. Det føles som om jeg lever i en helt annen virkelighet enn andre på min alder, og jeg forstår ikke måten de kommuniserer med hverandre på eller hvilke ting de pleier å snakke om. Jeg klarer heller ikke å ta telefonsamtaler når jeg f.eks. må bestille tannlegetimer, og jeg klarer ikke å snakke til folk som jobber i butikker eller andre jeg er nødt til å snakke med. Foreldrene mine sier at jeg burde melde meg inn i et politisk parti siden jeg er interessert i politikk, men det føles som et veldig stort steg når jeg ikke engang klarer å lære meg navnene til de andre på studiet mitt eller delta i gruppeoppgaver. Det å være voksen er bare kjipt, for nå har jeg ikke engang lærere eller miljøarbeidere å snakke med. Hva skal jeg gjøre? Hvordan endrer jeg dette? (Jeg har ikke sosial angst, bare asperger)

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no med tankene dine.

Det er veldig leit å høre at du ikke har noen venner, og at du opplever at du ikke kan snakke med noen av de voksne rundt deg.

For det kan du. På en studieplass finnes det både gode lærere, rådgivere, og helsepersonell som er der for at studentene skal kunne ha en fin studietilværelse.

Har du noen venner fra grunnskolen eller videregående skole? Som du kan gjenoppta kontakten med? Noen som kjenner deg fra før, og som kjenner til dine sosiale utfordringer?

I noen byer så finnes det kurs for personer som er på autismespekteret. Kurs i å leve med den du er og de utfordringer akkurat din diagnose gir deg. Kanskje du kan sjekke med fastlegen din, om det finnes et autismeteam i nærheten av der du bor?

Foreldrene dine kan ha rett i at et politisk parti kan være en god plass å finne tilhørighet. Hvis du er politisk interessert, så vil det være en bra arena for deg.

Du kan ta kontakt med lederen for det aktuelle partiet, fortelle om dine utfordringer og si at du synes det er vanskelig å prate med folk. Da vil det bli tatt hensyn til, og når du er blitt trygg, så kanskje du lettere kan snakke med dem?

Jeg synes det høres ut som en god idé.

Det er tydelig at du savner noen å være med, og når du har Asperger, så vil det i varierende grad gjøre det vanskelig å kommunisere med folk. Det må du nok leve med, men det er bra om du klarer å gjøre det beste ut av det, som å melde seg inn i et politisk parti. Da vil du kanskje oppleve at livet øke i kvalitet, litt etter litt.

Du sier at du ikke har sosial angst, at det er Asperger som gjør det sånn at du ikke tør å gjøre sosiale ting. Det kan kanskje allikevel være sånn at å eksponere seg for de tingene du ikke tør, kan øke selvtilliten din, og få deg mer ut i verden og sammen med mennesker. Når det er det du ønsker deg.

Ta kontakt med fastlegen for muligheter for "Å leve med autisme kurs". Det er uansett bra at fastelegen kjenner til deg og utfordringene dine.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 27.11.2025