Kan jeg bli tvangsinnlagt hvis jeg har uflaks?

Gutt, 17

hei. jeg sliter ganske mye med litt forskjellig egt. en del med adhd, angst, kompleks ptsd, bipolar, jevnlige psykoser, kronisk suicidal, rus og selvskadings problemer pluss at jeg er mitt i noe barneverns greier. har hatt veldig uflaks med at jeg har kutta ned til kjøtt og skjært noen blodårer jeg jeg klarte å fikse det sjøl og det har grodd helt fint. har hatt litt uflaks med kjøp av rus for det var litt ting inni der som var stekt og ikke noe jeg viste om. kjenner jeg begynner å slite en del mentalt, sier ikke at det er direkte fare for liv og helse, men jeg vet ikke hva det kan ende opp med å bli. så da kommer jeg til spørsmålet mitt, kan jeg bli tvangsinnlagt vis jeg har uflaks igjen? kan legene tvinge meg eller barnevernet? hva er reglene rundt dette her? vet at beredskapshjem har visse regler om jeg kan være der vis jeg er en fare for meg sjøl osv

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Fint at du tar kontakt.

Barnevernet kan ikke tvangsinnlegge deg. Psykologer og leger kan tvangsinnlegge men det skal mye til. Det vanligste er at man blir innlagt frivillig fordi man ser at man ikke har det bra og trenger hjelp. Dersom du tenker at du trenger det er det lurt å drøfte det med behandler (lege eller psykolog der du blir fulgt opp, f.eks BUP).

Det som skal til for tvangsinnleggelse er å forsøke frivillig behandling/innleggelse først. Så må den det gjelder være til alvorlig fare for seg selv eller andre der helsen eller livet står på spill - samt at vedkommende blir vurdert til å ikke være i stand til å vurdere selv hva som er klokt å gjøre (ikke «samtykkekompetent» heter det). Det vil også kunne være aktuelt med tvangsinnleggelse dersom det er vurdert at den det gjelder vil ha sin psykiske helse i stor grad forringet/blir mye sykere av å ikke motta hjelpen.

Men som sagt skal det mye til. Frivillig er ønskelig og mest vanlig. Det er som sagt lurt å snakke åpent med dine behandlere om hvordan du har det og også om hva du selv tenker du trenger.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.7.2024