Vanskelig å bearbeide. Jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller føle om det.

Jente, 18

Hei, på ungdomsskolen så opplevde jeg flere ting jeg ikke helt klarer å «bearbeide». Jeg tenker stadig på det selvom det var en stund siden og prøver helst å blokke det ute fordi jeg vil glemme det, men det kan ha ødelagt litt selvbilde kanskje. Hadde noen guttevenner som kunne være ekle mot meg, selvom jeg hadde det hyggelig med de, så kunne noen ta på meg, kommentere på kroppen min/kalle meg feit, men så si at jeg burde ta det som et kompliment og at det var tull, hadde én venn som slo meg-jeg vet ikke om han skjønte at det kunne gå for langt, husker at jeg fikk blåmerker så det var ikke helt «tulleslåss», også var det spesielt en gang hvor det var noen bilder av meg som ble sendt i en gruppechat som ikke var nudes, bare et bilde hvor jeg viste litt mer kropp uten noe seksuell hensikt som jeg syns var veldig ubehagelig. Likevel reagerte jeg aldri så sterkt på det når det skjedde og satt ingen grenser, og nå var det så lenge siden at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller føle om det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skrev til oss om dette.

Jeg forstår at det er en del minner du har som er vanskelig å bearbeide.

Når en ser tilbake på det en har opplevd, og ser seg selv som den unge ungdommen en var, kan det være vanskelig å forstå at en ikke satte grenser, sa i fra når noe ikke var greit. Men du må huske på at du var ung. Nå er du 18 år, og voksen etter norsk lov. Det er stor forskjell på hvordan du tenkte da, og hvordan du tenker nå.

Det som også kan gjøre at en ikke sier i fra, er at en blir vant til erting eller plaging. Det er bare sånn det er, selv om det ikke skulle vært sånn. En kan bli tilvendt erting og plaging. En ung ungdom forstår ikke hvilke mekanismer som er i gang, mens det pågår.

Gjentatt erting og plaging kan være mobbing. Hvis den som leder an har en posisjon i gjengen, er det ofte at ingen andre motsier det som skjer.

Det kan også være at de som gjorde dette, ikke helt forstod hvordan det påvirket deg. Men kanskje skjønte de at det ikke var greit, i og med at de unnskyldte seg med at det var komplimenter og at det var tull?

Det kan være at du vil ha god nytte av å snakke med en fagperson om det som skjedde. Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Bare det i seg selv kan hjelpe deg. Du vil få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg videre.

Du kan snakke med en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Mens du venter på hjelp kan det hjelpe at du skriver brev til de som gjorde dette, uten at du nødvendigvis sender brevene. Kanskje kan det hjelpe å bare se det, svart på hvitt? Dette er en måte å ansvarliggjøre de som gjorde dette, samtidig som du ser deg selv som den unge ungdommen du var.

Kanskje kan det være en måte å prøve og tilgi dem på?

Det å forstå seg selv, se seg selv retrospektivt, kan gi deg mer ro. Du visste ikke bedre. Du var ung. Det blir som å strekke ut en hånd, og trøste den unge versjonen av seg selv. Det kan føles helende for deg.

Snakk med en fagperson.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 14.7.2024