Hvorfor blir jeg så fort sulten igjen, og spiser jeg for mye?

Hei!

Så fint at du spør oss i ung.no når det er noe du lurer på.

Midjemål

Bredde rundt magen (midjemål) kan si noe om din helse og risiko for sykdommer senere i livet.

Et midjemål over 102 cm for menn er sett på som forhøyet risiko for sykdom. Dette er fordi mye fett rundt magen kan påvirke organene slik at de fungerer dårligere med tiden. Jo større du er rundt magen, jo større sjanse er det for å få sykdommer som diabetes og hjerte- karsykdommer senere i livet.

Hvor mye mat er vanlig?

Det er ingen fasit på hva som er mye å spise eller hva som er gjennomsnittet.

Hva som er mye å spise varierer ut i fra ditt energibehov. Energibehov varierer ut i fra kroppsvekt, kjønn, aktivitetsnivå og vekst. En person som er veldig aktiv vil måtte spise mer enn en person som sitter mye i ro.

Det at du for eksempel spiser 4-5 taco og ikke beveger deg så mye, kan føre til at du får i deg mer kalorier enn du trenger. Det kan føre til at du går opp i vekt og får høyere midjemål.

Blir fort sulten igjen

Har du tenkt noe på hvorfor du spiser mye? Er det fordi du er veldig sulten, fordi det er godt, eller av andre grunner?

Hvis det er fordi du er veldig sulten til middag, kan det være lurt å spise mat som metter i løpet av dagen. Spis gjerne hver 3.-4. time. Mettende mat er ofte mat med mye proteiner og fiber. Mat med proteiner er:

• Kjøtt
• Fisk
• Kylling
• Egg
• Ost
• Gresk yoghurt, skyr og kesam
• Cottage cheese
• Bønner

Mat med fiber er:

• Grovt brød eller grove rundstykker
• Grovt knekkebrød
• Hele korn, for eksempel havregryn, byggrynm, musli og havregrøt
• Fullkornspasta
• Fullkornsris
• Grønnsaker

Du kan også prøve å gjøre tacoen mer mettende og sunn:

• Bruk grove tortillalefser.
• Bruk mager rømme, for eksempel Drømmelett.
• Bruk karbonadedeig i stedet for kjøttdeig for mindre fett.
• Ha mye grønnsaker til tacoen. Bruk alle typer grønnsaker.
• Litt guacamole bidrar til sunt fett og en mer mettende taco.

Andre råd for å føle deg mer mett etter middag er:

• Spis saktere. Ofte kan det ta 20 minutter før magen er mett. Spis for eksempel en tacolefse og vent et par minutter før du lager den neste.
• Tygg maten godt.
• Legg ned tacolefsen eller bestikket når du tygger. Dette vil gjøre at du automatisk spiser saktere.
• Drikk godt med vann under måltidet.

Spise for å håndtere vanskelige følelser

Noen spiser mye fordi det gir en god følelse i kroppen når man spiser. Å spise mat, spesielt snacks og godteri, påvirker belønningen i hjernen vår. Mange kan derfor spise mat eller snacks fordi det hjelper på vanskelige følelser. Det kan for eksempel være at du er trist, ensom, stresset eller andre vanskelige følelser.

Hvis du kjenner på slike følelser og bruker mat for å føle deg bedre, er det viktig at du får hjelp med dette. Da kan det være lurt å ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din. De kan hjelpe deg videre og finne tilbud som kan hjelpe deg.

Fastlege kan og henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan se nærmere på din helse og lage en plan som vil fungere for deg.

Vanskelig å bevege seg

Du forteller at det er vanskelig å bevege seg på grunn av vekten din. Selv om det er ubehagelig å bli andpusten og sliten er det veldig viktig å bevege seg for å ha god helse.

Du trenger ikke trene hardt eller løpe for å trene. Du kan for eksempel begynne med å bevege deg mer hjemme. Reis deg litt oftere hvis du ser på tv eller sitter foran pc-en. Om du har trapp hjemme eller i en blokk, kan du begynne å gå litt i trapper.

Å komme seg ut for å gå 10 minutter er også kjempebra for helsen din. Det vil også bli lettere å bevege deg jo mer du gjør det, fordi kroppen blir sterkere.

Om du ønsker å få bedre helse er det også viktig at du tar det opp med foreldrene dine. De kan støtte deg til å være i mer aktivitet og spise sunnere. Dere kan for eksempel inngå en avtale om å spise mindre usunn mat og lage sunnere middager.

Jeg legger ved noen artikler under som kan være nyttige for deg å lese.

Håper dette svarte på spørsmålet ditt!

Med vennlig hilsen, klinisk ernæringsfysiolog, ung.no