Må gjøre ting tre ganger!

Jente, 13

Hei. Jeg har en angstlidelse og ble diagnostisert av en psykolog når jeg var ganske liten tror jeg gikk i 1.klasse. Jeg klarte ikke å gå på skolen eller så var jeg på skolen i 1 time også måtte jeg hjem igjen. Dette var i sånn 5,6 klasse. Og i 1, 2, 3 klasse grein jeg hver dag før jeg skulle på skolen, jeg klarte ikke å bære sekken min selv engang og måtte alltid ha med mamma eller pappa inn. I 6 klasse klarte jeg ikke å gå på skolen jeg klarte ikke å dusje og lå i sengen min hele dagen. Og nå føler jeg jeg alltid på gjøre ting 3 ganger hvis ikke skjer det noe gale eller så må jeg gjøre ting igjen fordi jeg følte ikke jeg gjorde det riktig. Også får jeg angst fordi jeg følte jeg måtte knekke nakken hele tiden, men jeg leste at det var farlig å gjøre det og at man kan bli lam. Jeg vet ikke om jeg har Ocd men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle noen om det. Jeg får også panikk hvis det er veldig rotete noen steder så må jeg liksom begynne å rydde. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei,

Du har slitt med angst lenge og har nå fått noen tanker om at du må gjøre ting tre ganger - hvis ikke vil det skje noe galt. Dette kalles tvangstanker og kan være veldig slitsom og krevende.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Noen opplever tendenser til tvang i perioder av livet. For noen blir det borte av seg selv uten å komme tilbake. For andre kan det være behov for hjelp. Dersom det du plages mye i hverdagen synes jeg du, sammen med foreldrene dine, skal ta kontakt med fastlegen din slik at dere kan lage en plan for videre oppfølging og hjelp. Det er mange som synes det kan være vanskelig å skulle fortelle om ting de strever med. Da kan det være godt å sette seg ned i fred og ro og skrive ned det du ønsker at de skal vite. Skriv hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagen din. Si at du ikke vet hva du skal gjøre og at du ønsker hjelp. Du kan også vise de det du har skrevet her og svaret mitt.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 23.3.2025