Jeg vet ikke om dette er normalt, men det er veldig slitsomt

Hei,

Det høres ut som en slags tvangshandling som ofte kommer av en eller flere tvangstanker. Feks. Hvis ikke ting ligger på en bestemt måte så kommer noe fælt til å skje.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Det er mange som i løpet av livet opplever tendenser til tvang. Vi snakker først om en tvangslidelse/OCD dersom tvangstankene og tvangshandlingene opptar mye av tiden din og hindrer deg i å gjøre andre ting. Fører til funksjonsnedsettelse og påvirker hverdagen i den forstand at man unngår bestemte situasjoner og aktiviteter.

Noen opplever som sagt tendenser til tvang i perioder av livet. For noen blir det borte av seg selv uten å komme tilbake. For andre kan det være behov for hjelp. Dersom det du plages mye i hverdagen synes jeg du skal ta kontakt med helsesykpleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog