Jeg tror jeg har utviklet spiseforstyrrelse.

Jente, 13

Hei, jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse eller utvikler en (jeg kjenner meg igjen i de fleste av tegnene på spiseforstyrrelse, spessielt tegt på anoreksi) Jeg har ennå ikke sagt det til noen, men jeg tror foreldrene mine har begynt å lure litt på det de også. På en måte vil jeg bli frisk, men sammtidig vil jeg bare fortsette som før og ikke si det til noen, det er jo min greie! Jeg kan tenke meg å si det til noen, men iallefall ikke til foreldrene mine! Kan jeg dra til ROS uten å ha sagt noe til foreldrene mine? Jeg har IKKE tenkt til å si noe til foreldrene mine uansett hva! Men kan jeg ta med meg en lærer eller trener til ROS isteden for dem? Jeg vet ikke om jeg kan få hjelp heller, jeg føler meg ikke syk nok til å få hjelp i det hele tatt!

Svar

Hei.

Jeg blir bekymret for deg. Du trenger hjelp til å snu denne situasjonen. Spiseforstyrrelse er en alvorlig og farlig sykdom. Det kan utvikle seg raskt, uten at man merker det helt selv.

Selv om du ikke vil si noe til foreldrene dine, anbefaler jeg deg på det sterkeste å gjøre det likevel. Det kan være de er ferd med å oppdage dette uansett, det kan være et spørsmål om tid. Foreldre trenger opplæring for å hjelpe barna sine når de er alvorlig syke. Veldig ofte kan foreldrene bli de beste støttespillerne i behandlingen.

Om du ikke får dette til må du si fra til noen andre raskest mulig. Det kan være en lærer eller du kan si fra til helsesykepleier. Helsesykepleiere er vant til snakke med ungdommer om vansker med mat og kropp. Der kan du få hjelp til å vite hva du bør gjøre.

Du kan også snakke med ROS, men det bør være i tillegg til foreldre eller andre som kjenner deg og som kan gi deg raskt hjelp.

Her er en nettside som kan være fin for deg å lese fra: SpiseMOT

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse

Besvart: 20.4.2025