Kjæresten min må i millitæret

Hei

Jeg skjønner godt at du blir både lei deg og fortvilet over at kjæresten din skal i millitæret. Det å vite at dere skal være fra hverandre over lang tid kan gjøre dere begge får tanker om hva tiden fremover vil bringe. Det er vanlig å kjenne på følelser som sinne, sorg, usikkerhet og fortvilelse.  

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor han må i millitæret. I Norge er det verneplikt og dersom han er kjent tjenestedyktig må han som regel avtjene verneplikten. Du kan lese om reglene for å søke om utsetting/fritak her. 

Jeg tror det er viktig at dere snakker sammen om året som kommer. Hvilke forventninger har dere til hverandre når dere nå skal ha et avstandsforhold? Dere har vært sammen lenge og er helt sikkert trygge på hverandre. Tenker dere begge at et midlertidig avstandssforhold kan fungere? Dersom dere er enige om det kan det være lurt at dere legger planer for hvordan året skal være.  Hva er viktig for dere, hvordan kan dere opprettholde kontakten ? Kan du besøke han? Han har rett på permisjoner etterhvert, og dere kan treffes da. Prøv å del opp tiden han er i milltæret i bolker, slik at det ikke virker så lenge. Du kan feks ha en periode frem til første permisjon, en periode frem til jul osv.Les mer om avtandsforhold her.

Det kan være lurt at dere begge gjør ting i hverdagen som gir dere glede og energi. Gi hverandre rom til å ha et meningsfullt liv på tross av at dere savner hverandre. Dersom forholdet deres tåler at han er borte i 16 mnd har dere et sterkt forhold. Det er også viktig at dere snakker om det å savne hverandre og støtter hverandre når savnet blir stort. Les mer om hva du kan gjøre når du savner noen her

Det er fint å snakke med andre om hvordan du har det når savnet blir stort. Bruk venner og familie og vær ærlig om hvordan du føler det. Å sette ord på det som er vanskelig vil hjelpe deg til å takle det. 

Nyt tiden sammen nå frem til han drar og snakk sammen om det som kommer. Da er dere bedre rustet når han må dra. 

Ta vare på deg selv- ønsker deg alt godt! 

Hilsen helsesykepleier, ung.no