Jeg er livredd alt. Alle er sånn "skjerp deg, det er ikke farlig" :( Tips?

Hei, jente på 14 år

Det høres ut som du har angst for veldig mye. Angst er å være redd men man bruker gjerne ordet "angst" når reaksjonen er overdreven i forhold til situasjonen det gjelder. 

Det høres ut som du i stor grad blir skremt av tankene dine. Du kan tenke at du f.eks blir lam og så får du en angstreaksjon basert på den tanken. Det er veldig vondt å ha det sånn når det går utover store deler av livet.

Det høres ut som dette går utover store deler av livet ditt nå. Du går glipp av veldig mye som jeg ser for meg at du kunne ønske deg å være med på. Det hjelper selvsagt ikke at andre sier "skjerp deg". Forstår veldig godt at du både blir såret og kanskje litt sint og oppgitt når de sier det. Der går ikke an å bare "skjerpe seg" dersom man har veldig mye angst. Dette er noe som trengs å bli tatt på alvor. Å "ikke tenke sånn" er et helt ubrukelig råd. Det forstår nok ikke de som sier det og jeg er sikker på at de mener det godt. Men det kommer ikke å til å fungere og jeg skjønner godt at du ikke føler at du blir møtt på en god måte når de sier sånt. 

Dersom du har angst som går utover hverdagen i betydelig grad (noe som du beskriver at det gjør) så er BUP rett instans for dette. Du kan få henvisning til BUP gjennom fastlegen din. Ved BUP jobber det psykologer og andre behandlere som er vant til å jobbe med angstproblematikk. 

Det som er lurt for å få det bedre er å øve seg på å være med på ting selv om man tror man egentlig ikke tør. Jeg forstår at det er vanskelig. Samtidig så er det faktisk ofte sånn at tanken i seg selv ("tenk hvis, tenk hvis..") er verre enn situasjonen faktisk blir. Dette er erfaringer som kan være nyttig å ha med seg. Så kanskje du kan øve deg på noen ting du ikke trodde du klarte å bli med på for å se hva som skjer. Jeg forstår at det ikke er lett men det er et tips fra meg likevel. Det går an å si fra til noen voksne som er med (f.eks på overnattingstur) om at du er redd. Det kan være litt godt å ha satt ord på det sånn at man ikke bærer alt inni seg. Det kan også være lurt å ha avtale med foreldre eller andre du stoler på om å ta en telefonsamtale f.eks slik at du kan gi tilbakemelding på hvordan det går.

Jeg råder deg til å gå til fastlegen for vurdering av henvisning til psykolog/BUP for å få hjelp slik at du slipper å ha det sånn.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen